Publisert 7. sep. 2020 kl. 20.06
Lesetid: 3 minutter
Artikkellengde er 690 ord
TÅLMODIGHET I VENTURE: Terje Eidesmo overtok som adm. direktør i Investinor høsten 2019. Her avbildet mens han ennå var adm. direktør i EMGS. Foto: Eivind Yggeseth
Finansavisen peker lørdag 5. september på Investinors manglende avkastning i ventureporteføljen. Investinor er den første til å innrømme at vi gjerne skulle hatt bedre avkastning på vår portefølje. Samtidig er det naturlig at det ikke er slik.
Først la oss ta et skritt tilbake, hvorfor Investinor ble opprettet. Det norske kapitalmarkedet har et hull, altså en nisje hvor tilgangen på kapital er svært begrenset, nemlig venturefasen eller tidlig vekstfase for selskapene.
Investinor ble etablert av staten i 2009 for å dekke dette hullet. Investinor investerer der private, institusjonelle investorer i for stor grad er fraværende, og vi bidrar til å bygge en bro mellom fasene i kapitalmarkedet for lovende norske vekstselskaper. Opp gjennom årene har vi erfart at staten som kapitalist ikke fortrenger privat kapital, men faktisk utløser flere investeringer fra private aktører. Våre porteføljeselskaper har totalt fått tilført 27 milliarder kroner, hvorav staten kun har bidratt med 6,5 milliarder kroner gjennom mandatene til Investinor. Dette, kombinert med den kompetansen som Investinor og andre statlige virkemiddelaktører tiltrekker seg og utvikler, gjør at vi har en sentral rolle i å bygge økosystemet for aktører i presåkorn-, såkorn- og venturefasen.
Det er av flere grunner faglig feil å sammenligne oss med avkastningen på børsen
Så til avkastningen: Under de første årene hadde vi et begrenset politisk mandat med sektorbaserte føringer, som medførte at vi i perioden 2009 til 2012 hadde begrenset mulighet til å fritt plukke de beste investeringsmulighetene. Men, i 2013 ble eierskapet av Investinor flyttet fra Innovasjon Norge til Nærings- og fiskeridepartementet. Samtidig ble de sektorbaserte føringene myknet opp. Dermed kunne Investinor velge de mest spennende selskapene i vekstbransjer.
Selv om Investinor fortsatt har mandatbegrensninger og politiske føringer som ikke private forvaltere har, har avkastningen på porteføljen bedret seg de siste årene. Fra og med første kvartal 2018 har vi i kvartalsrapportene rapportert den løpende avkastningen på investeringsvirksomheten, målt ved ROI (driftsresultat/investeringsporteføljen), og sammenlignet denne mot et rullerende gjennomsnitt siste fem år. Pr. andre kvartal 2020 var Investinors avkastning siste år 9,3 prosent, og 2,9 prosent årlig siste fem år.
Finansavisen bruker mye plass på å sammenligne avkastningen i Investinors portefølje med utviklingen på børsen. Det er av flere grunner faglig feil å sammenligne oss med avkastningen på børsen, som representerer et gjennomsnitt av modne selskaper.
Tidsaspektet er kanskje det viktigste når det gjelder ventureinvesteringer. Vi investerer i umodne selskaper som det tar tid å utvikle. En tiårsperiode, som Finansavisen ser på, er for kort for å hente ut de største gevinstene. Innen ventureinvesteringer snakker man gjerne om J-kurven, der avkastningen fra de beste investeringene kommer sent i livsløpet. De råtne eggene i porteføljen kommer gjerne først til overflaten. Dersom man antar at man investerer jevnt over en tiårsperiode, og til slutt ender opp med 70 selskaper, er det gjerne slik at to til tre av disse selskapene blir «superstjerner» som drar opp avkastningen til hele fondet. Hele poenget med venture er at man vet jo ikke hvilket selskap som blir det neste Spotify eller Klarna, og det kan like godt være dem vi investerte i det siste året.
De seneste årene er BerGenBio, poLight, Calliditas Therapeutics og Exact Therapeutics alle porteføljeselskaper som er tatt på børs
Investinor er også godt i gang med å realisere gevinster. De seneste årene er BerGenBio, poLight, Calliditas Therapeutics og Exact Therapeutics alle porteføljeselskaper som er tatt på børs. Vi kommer til å øke fokuset på exiter det neste året. Det er også verdt å nevne at andre kvartal i år er det beste i selskapets historie, med en bruttoavkastning på 237,1 millioner kroner. Resultatet skyldes blant annet en sterk utvikling i de børsnoterte aksjene.
Investinor sitter med mange førsteklasses selskaper og fond som vil gi en meget god avkastning i årene fremover. Vi er også godt besatt med dyktige medarbeidere med stor fagkompetanse som kjenner venturebransjen.
Investinor skal ha to tanker i hodet samtidig. Vi skal gå inn i en del av kapitalmarkedet der få andre vil være. Samtidig skal vi skape avkastning på linje med andre europeiske venturefond. Det har vi god tro på at vi skal klare, noe skal vi bruke de neste årene på å bevise.
Terje Eidesmo
Adm. direktør i Investinor