<iframe src="https://www.googletagmanager.com/ns.html?id=GTM-W3GDQPF" height="0" width="0" style="display:none;visibility:hidden">
Publisert 8. sep. 2020 kl. 20.06
Lesetid: 3 minutter
Artikkellengde er 507 ord
NESTEN INGEN REISER: Dersom Galtung ønsker sympati for en foreløpig 55 prosents økning i avbestillingsutbetalinger, må han også opplyse hvor stort fallet har vært i andre utbetalinger fra reiseforsikringer, skriver artikkelforfatteren. Her fra Oslo lufthavn. Foto: Iván Kverme

Forsikringslureriet fortsetter

Ingen kan ta seg betalt for en tjeneste de ikke – eller bare delvis – yter, skriver Sverre Hope som svar til If og Europeiske Reiseforsikring.

Kommunikasjonsdirektør Lars Galtung i If/Europeiske forsøker i Finansavisen 2. september å forsvare selskapenes lureri med reiseforsikringene. Han bommer på hovedpoenget og trikser med tall, i kjent forsikringsbransjestil.

Sverre Hope. Foto: Privat

Hovedpoenget Galtung ikke vil se, er at ingen kan ta seg betalt for en tjeneste de ikke – eller bare delvis – yter. Det er nettopp dette store deler av forsikringsbransjen nå gjør, de har kraftig redusert dekningen i reiseforsikringene under dekke av å følge reiserådene til UD. Produktet er betydelig begrenset, men prisen overfor kundene opprettholdes. Det er lureri, hverken mer eller mindre.

Jeg kan forsikre Galtung om at jeg synes det er helt på sin plass å følge reiserådene, om man kan. UDs reiseråd er imidlertid rettet mot publikum, og er ikke ment som en unnskyldning for forsikringsselskapene. De få som av ulike grunner faktisk må reise til røde områder, burde i det minste kunne tilbys en dekning for alt annet enn coronarelaterte hendelser. Det er ingen grunn til å benytte coronaunnskyldningen for å slippe å dekke savnet bagasje og benbrudd.

Skal vi tippe på en reduksjon i disse utbetalingene på 70–75 prosent i annet kvartal, rett og slett fordi reisingen utenlands stoppet opp?

Avbestillingsutbetalingene i 2019 utgjorde grovt regnet 20 prosent av erstatninger knyttet til reiseforsikringer. Cirka 80 prosent var knyttet til andre forhold, sykdom, ulykker, tyverier, bagasjeskader etc. 

Dersom Galtung ønsker sympati for en foreløpig 55 prosents økning i avbestillingsutbetalinger, må han også opplyse hvor stort fallet har vært i andre utbetalinger fra reiseforsikringer. Skal vi tippe på en reduksjon i disse utbetalingene på 70–75 prosent i annet kvartal, rett og slett fordi reisingen utenlands stoppet opp? Vi tillater oss også å tvile på at Galtungs tall er utbetalinger, det er sannsynligvis heller innmeldte krav (reservasjoner), som vil bli redusert etter hvert som flyselskaper og andre turoperatører gjør opp for seg.

Galtung trekker frem at reiseforsikringen dekker deg fra du går hjemmefra. Det høres jo fint ut, men hvor mange er blitt akutt syk eller har mistet bagasjen på vei til Flytoget? Det kunne vært morsomt å få tallene for utbetalinger i disse tilfellene.

Utviklingen ser veldig bra ut for resten av året. Kort fortalt, ingen bestiller reiser og ingen reiser. Da blir det selvfølgelig minimalt med både avbestillinger og reiseskader. Men premieinntektene fortsetter å rulle inn.

Bransjeoverskuddet for reiseforsikringer i 2020 vil etter alle solemerker bli dramatisk bedre enn fjoråret. Bransjens syting over avbestillingsutbetalinger er et spill for galleriet.

For 2021 ser det også lyst ut. Reiselivsbransjen håper å komme opp i 50 prosent av et normalår. Det betyr at reiseskadene også blir halvert. Det vil ikke forundre noen om premieinntektene vil nærme seg 3,5 milliarder, mens skadeutbetalingene nok kommer godt ned mot 1 milliard. Skulle det gå slik, er dette selvsagt helt hinsides all rimelighet.

Men heldigvis behøver vi ikke krangle om ulike teorier om hvordan dette blir. Fasiten vil foreligge når Finans Norge presenterer bransjens tall for 2020. Da får vi håpe Forbrukerrådet og Finanstilsynet følger med i timen og stanser dette lureriet.

Sverre Hope

Siviløkonom