Politikerne kan kjøpe sine egne aksjer

Statens skal sørge for rettssikkerhet, forsvar og velferdstjenester. Å eie selskaper er ikke statens oppgave, skriver Håkon Snortheim (H).

ROTETE RELASJONER: Staten som eier av selskaper er som bukken og havresekken, skriver artikkelforfatteren. Her fra omdøpingen av NSB til Vy i fjor. Foto: NTB Scanpix
Debattinnlegg

Håkon Snortheim. Foto: NTB Scanpix

Staten som eier av selskaper er som bukken og havresekken. Tidligere var selskaper som Posten, Mesta, Vy og Flytoget forvalterbedrifter og en del av statsforvaltningen. I dag er de rene kommersielle selskaper. De konkurrerer om de samme kundene, i de samme markedene med de samme reglene som andre bedrifter. Forskjellen er at de som tjener pengene også lager spillereglene. Det er uryddig.

I en liten, åpen og liberal markedsøkonomi er vi avhengig av like spilleregler. Nettverk, eierstruktur og folkevalgtes meninger og intensjoner skal ikke gi Mesta og Baneservice bedre markedsposisjon enn andre. Når statsråden i det ansvarlige departementet utgjør generalforsamlingen til de statlige selskapene, oppstår relasjoner og konkurransefordeler vanlige bedrifter bare kan drømme om.

Forskjellsbehandlingen skjer ikke bare mellom statlige og private selskaper. De skjer også de statlige selskapene imellom. Vy eies av Samferdselsdepartementet. Det samme departementet som har ansvaret for Jernbanetilsynet, Jernbanedirektoratet og derfor også jernbanereformen. Samtidig styres det konkurrerende selskapet Flytoget av Nærings- og fiskeridepartementet. Selv om begge selskapene konkurrerer om de samme reisende, på de samme skinnene til de samme reglene, har Vy automatisk en kortere kommandolinje til sektorens øverste sjef. Tangen-saken har vist oss hvor viktig eierskapsstrukturer kan være i et næringsliv der det meste handler om tillit.

Posten Norge konkurrerer i et internasjonalt milliardmarked. I Norden konkurrerer de side om side med aktører som PostNord, DHL og UPS. Ingenting tilsier at Posten Norge må eies av staten for å konkurrere. Forskjellen er Posten Norges klippekort inn til statsrådens kontor. Der har de mulighet til å påvirke forslag som vil komme egen bedrift til gode.

Spørsmålet om statlig eierskap handler om mer enn fair play. Det handler også om økonomisk risiko. Det er ingen naturlov at bedrifter eid av staten skal gå bra. Da den liberale salgs-regjeringen Stoltenberg 1 solgte Norge ned i selskaper som Telenor, Statoil, Kommunalbanken og DNB, var det for å redusere statens økonomiske risiko ved å eie. Alle som kjøper aksjer eller investerer i bedrifter og næringsliv vet at det medfører risiko. Det er bare snakk om tid før Norge kan gå på en smell på grunn av sitt eierskap. Hvem skal ta ansvaret?

Vy eies av Samferdselsdepartementet. Det samme departementet som har ansvaret for Jernbanetilsynet, Jernbanedirektoratet og derfor også jernbanereformen

Vy og Posten kan være så mye arvesølv det bare vil. Uavhengig av hvem som tjener pengene, må venstresiden erkjenne at vi ikke hadde tillatt de samme skjevhetene de private selskapene imellom. Venstresidens argumenter ser ut som en drøm om å danse rundt gullkalven.

Aksjeselskapene kan næringslivet og eierne drive selv. Hvis politikerne synes det er så gøy å eie, kan de opprette egne VPS-konti. Da risikerer de ikke andre penger enn sine egne.

Håkon Snortheim

Fylkesleder i Akershus Unge Høyre

unge høyre
høyre
statlig eierskap
statlige selskaper
håkon snortheim
vy
jernbanereformen
Nyheter
Debattinnlegg