<iframe src="https://www.googletagmanager.com/ns.html?id=GTM-W3GDQPF" height="0" width="0" style="display:none;visibility:hidden">
Publisert 14. sep. 2020 kl. 10.49
Lesetid: 2 minutter
Artikkellengde er 365 ord
BANE I BLINDE: Sentralbanken har i lange perioder, litt flåsete sagt, ikke bare bommet på skiven, men faktisk hele veggen, skriver porteføljeforvalter Gunnar J. Torgersen i Holberg. Foto: Eivind Yggeseth

Rentebanen ved endestasjonen?

Fremtiden blir dessverre ikke mindre usikker ved at vi prøver å gjette hva den bringer, skriver Holberg-forvalter Gunnar J. Torgersen.

Norges Bank har laget prognoser for utviklingen i styringsrenten, såkalte rentebaner, siden 2005. Hensikten med rentebanene har vært å gi husholdninger og bedrifter en veiledning til den mest sannsynlige utviklingen i styringsrenten, samt utfallsrommet rundt et slikt anslag, uttrykt ved usikkerhetsvifter. Etter 15 år kan det være på sin plass med en liten statusoppdatering på treffsikkerheten i anslagene (se graf).

NOE SPRIKENDE: Den tykke linjen representerer faktisk styringsrente, de tynne linjene viser estimerte rentebaner på ulike tidspunkter. Kilde: Holberg

Konklusjonen når man ser på grafen synes enkel. Sentralbanken har i lange perioder, litt flåsete sagt, ikke bare bommet på skiven, men faktisk hele veggen. Rentebanene synes derfor å ha hatt en mer villedende enn veiledende effekt. I den grad økonomiske beslutninger har vært tuftet på Norges Banks renteanslag, er det grunn til å være bekymret for at dette har vært en kilde til mange feilbeslutninger.

Et enkelt svar kan være at en gal prognose er bedre enn ingen prognose

Min påstand er at renten, som mange andre økonomiske variabler, er upredikerbar. Antallet faktorer som påvirker blant annet renter er uendelig og dessverre vanskelig, for ikke å si umulig å modellere. Det er faktisk et stort paradoks at selv de som fastsetter styringsrenten ikke klarer å predikere den.

Hvorfor synes det så å være allment akseptert at sentralbanken skal fortsette å lage rentebaner? Et enkelt svar kan være at en gal prognose er bedre enn ingen prognose. Mennesker har alltid hatt et eksistensielt behov for å vite hva fremtiden bringer. Dette reduserer vår følte usikkerhet for det ukjente.

Ved å tro at vi forstår fortiden, skaper vi en illusjon om at fremtiden er predikerbar. Hindringer på veien som økonomiske sjokk, krakk og svarte svaner blir enkelt avfeid med at «det kunne ingen forutse». Det overraskende er derfor ikke hvor mye vi bommer på våre anslag, men fraværet av bevisstheten om at vi gjør det.

Hva er så alternativet til rentebanene? Det er selvsagt å la være lage dem, og heller påpeke at renten dessverre er upredikerbar og at økonomiske beslutninger bør fattes med det som utgangspunkt. Fremtiden blir dessverre ikke mindre usikker ved at vi prøver å gjette hva den bringer.

Gunnar J. Torgersen

Porteføljeforvalter i Holberg