Skolen må gi ungdommen et økonomisk kompass

Barn og ungdom møter nå en ny læreplan som sier at de skal lære om personlig økonomi. Det trengs, mener Klaus-Anders Nysteen i inkassoselskapet Hoist Finance.

BAKGRUNN PÅVIRKER: Barn fra ressurssterke hjem har bedre kunnskaper om økonomiske temaer som renteeffekter, risikospredning og så videre, skriver artikkelforfatteren. Illustrasjonsfoto: NTB Scanpix
Debattinnlegg

I sommer presenterte OECD en interessant rapport med tittelen «International Survey of Adult Financial Literacy». Hovedkonklusjonen, som dekker 26 land, er like kort som den er negativ: Nivået på kunnskap om personlig økonomi er lavt i alle de undersøkte økonomiene.

Klaus-Anders Nysteen. Foto: Eivind Yggeseth

En annen klar konklusjon er at nivået blant yngre er lavere enn i befolkningen generelt. OECD anbefaler derfor å begynne tidlig med undervisning i personlig økonomi i skolen.

Men det Norge faktisk har, er et spesielt høyt gjeldsnivå i husholdningene

Jeg er dessverre ikke overrasket over den negative konklusjonen. I Hoist Finance har vi lang erfaring med gjeldshåndtering, og hvert år har vi rundt to millioner kundedialoger med mennesker som har økonomiske problemer, i samtlige av de ti landene vi opererer i. Vi ser også allerede klare tegn til at coronapandemien øker antallet som opplever økonomiske utfordringer.

Hver situasjon er ulik, men ofte har folk har gjort ett eller flere ukloke valg, og så har problemene ballet på seg. Spesielt trist er dette når det er unge mennesker som har kommet skjevt i gang med voksenlivet. Det er dessverre ikke uvanlig.

Dette har selvfølgelig også å gjøre med ulikheter i samfunnet. Undersøkelser har tydelig vist at økonomiske problemer går i arv. Dette har sammenheng med at barn fra ressurssterke hjem i snitt får et bedre økonomisk utgangspunkt, men det viser seg også at barn fra ressurssterke hjem har bedre kunnskaper om økonomiske temaer som renteeffekter, risikospredning og så videre.

Dette er et internasjonalt problem, og Norge er på ingen måte spesielt dårlig stilt. Men det Norge faktisk har, er et spesielt høyt gjeldsnivå i husholdningene. Det gjør at mange er sårbare for økonomiske problemer.

Både i Norge og i andre land blir dagens forbrukere stilt overfor mange flere og vanskeligere valg enn i «gode, gamle dager». Noen stikkord er enkel tilgang til ulike typer kreditt, sterkt kjøpepress, høye boligpriser, mer individuelt ansvar for pensjonssparing, og mer varierte og til dels kompliserte spareprodukter.

Dagens store utvalg av finansielle produkter er en velsignelse for den som vet å benytte dem riktig, men kan være en forbannelse for den som ikke har bakgrunn for å gjøre gode valg.

I Hoist Finance står begrepet «økonomisk inkludering» sentralt. Det handler om å hjelpe folk som har fått økonomiske problemer til igjen å få tilgang til gode finansielle tjenester. Et eksempel på dette arbeidet er vårt partnerskap med ONS Bank, en stiftelse i Nederland som rådgir og hjelper unge med betalingsproblemer. Men her kommer vi inn etter at problemene allerede er oppstått. Det er viktig, men det er enda bedre å unngå at unge får økonomiske problemer i utgangspunktet.

Derfor er jeg svært opptatt av at personlig økonomi får en mer sentral plass i skolen. Her kan vi i det minste forsøke å motvirke noen av de ulikhetene unge har med seg hjemmefra.

Det er svært gledelig at personlig økonomi har fått en uttalt plass i den nye læreplanen som tas i bruk nå i august. Men selv om læreplanen er overordnet og brolagt med gode hensikter og mål, er det helt avgjørende at undervisning i personlig økonomi faktisk blir konkretisert ute i klasserommene. Det er nok ingen selvfølge.

Fra en som daglig erfarer hva manglende økonomikunnskaper fører til av personlig ulykke kommer derfor denne appellen: Bruk den nye læreplanen til å gi ungdommen kompasset de trenger for å finne veien i dagens økonomiske villnis.

Klaus-Anders Nysteen

Konsernsjef i Hoist Finance

klaus-anders nysteen
hoist finance
inkasso
personlig økonomi
skole
oecd
gjeld
Nyheter
Debattinnlegg