Hvordan lavere rente fører til lavere økonomisk vekst

Siden gullstandarden ble avviklet, og muligheten for uhemmet pengetrykking ble innført, er veksten i verdensøkonomien mer enn halvert, skriver Trond Furnes og Andreas Bjerkedal.

NULL: Sentralbanksjef Øystein Olsen presenterte torsdag beslutningen om å holde styringsrenten på et historisk bunnivå. Foto: NTB
Debattinnlegg

Pengetrykking er nå ansett av politikere verden over som løsningen på økonomiske problemer. Sentralbanken i USA har nylig annonsert at den vil holde renten på null i lang tid. I dag fulgte Norges Bank opp med tilsvarende beskjed. Svært få har noen god forståelse av hva det egentlig innebærer, eller hvilke konsekvenser det har for oss.

Trond Furnes. Foto: Privat
Andreas Bjerkedal. Foto: Privat

I et tidligere innlegg har vi argumentert for hvordan lave renter fører til økte forskjeller. Vi vil nå argumentere for hvorfor det også fører til lavere vekst.

Først, litt bakgrunnskunnskap. Trykking av penger skjer, ifølge den britiske sentralbanken, ved at bankene skaper et innlån og et utlån samtidig, når noen får innvilget en lånesøknad. Pengene overføres altså ikke fra et sted, men opprettes på kontoen til de som får lån. Siden penger lages ved at bankene gir lån, er pengemengden lik mengden gjeld i samfunnet. Når sentralbanken setter en lav rente, øker etterspørselen etter gjeld. Dette fører til at det trykkes (skapes) mer penger.

Siden gullstandarden ble avviklet, og muligheten for uhemmet pengetrykking ble innført, er veksten i verdensøkonomien mer enn halvert.

Den første årsaken er at trykking av for mye penger fører til feil fordeling av samfunnets viktigste ressurser, penger og arbeidskraft. De havner i sektorer der de bidrar lite eller ingenting til den økonomiske veksten.

Bank- og finanssektoren er der tilgangen på kreditt er mest tilgjengelig. Et velfungerende og likvid kapitalmarked er nødvendig for at øvrige sektorer skal fungere best mulig. Når finanssektoren vokser ut over det som er nødvendig, så gjør den det på bekostning av sektorene den er ment å legge til rette for. Sektoren har mer enn tredoblet sin andel av totalt BNP siden vi kvittet oss med gullstandarden. Når denne sektoren ikke direkte bidrar til økonomisk vekst, er det lett å se at denne økningen går på bekostning av andre sektorer, og dermed den økonomiske veksten. Smarte mennesker som finner smarte måter å selge penger til hverandre på, er ikke til gavn for samfunnet.

Også veksten i boligmarkedet går på bekostning av samfunnet for øvrig. Sektorens unike kredittverdighet, og dermed tilgang på nye penger, gjør at den vokser uforholdsmessig mye. Derfor blir for mange dyktige mennesker engasjert i å gjøre noe som er svært enkelt, nemlig å eie og forvalte eiendom.

En lavere rente fører altså ikke bare til at kaken fordeles mer ujevnt, kaken vi baker blir også mindre

Pengene som trykkes lånes altså ut til der de skaper mest rikdom, og ikke der de kan skape mest økonomisk vekst. Dette går på kompromiss med selve fundamentet i kapitalismen, der produksjon og profitt er de to grunnpilarene. Derfor fører lave renter til overdreven pengetrykking, en suboptimal fordeling av samfunnets ressurser og dermed lavere vekst.

Den andre årsaken til lavere vekst er den lave renten i seg selv. Veksten i BNP vil på sikt alltid følge utlånsrenten. Det har vi sett har vært tilfellet historisk også. Årsaken er at en lavere rente fører til at prosjekter får et lavere krav til avkastning. Et lavere avkastningskrav gjør at kravene til prosjektenes lønnsomhet faller, og man igangsetter flere dårlige prosjekter. Dårlige prosjekter med lav lønnsomhet fører igjen til lavere økonomisk vekst.

En lavere rente fører altså ikke bare til at kaken fordeles mer ujevnt, kaken vi baker blir også mindre.

Trond Furnes

Tidligere investeringsdirektør i SEB og Eika Gruppen

Andreas Bjerkedal

Økonom og seriegründer

styringsrenten
trond furnes
andreas bjerkedal
kreditt
boligpriser
Nyheter
Makro
Debattinnlegg