Vil det då bli bra?

Etter en krevende sommer, tillater jeg meg å låne denne teksten skrevet av Bjørn Eidsvåg. Jeg ønsker å dedikere den til Finanstilsynet;

Hvis eg ber på mine kner,
Hvis eg love deg solskinn og strålande ver,
Hvis eg gir deg alt du vil ha,
Vil du då bli glad, vil du då bli glad?

Hvis eg love og ver snill,
Hvis du alltid får lov til og gjør så du vil,
Hvis eg gir deg alt du vil ha ,
Vil det då bli bra?

Etter finanskrisen ble det viktig å sikre finansiell stabilitet og velfungerende markeder. Målet var å redusere problemene knyttet til institusjoner som er «too big to fail» gjennom nye reguleringer. Det var aldri noe uttalt mål å hindre fremveksten av utfordrere.

Utfordringen med mange av de nye reglene er at de er utformet med tanke på store finanssentra, ikke et lite norsk marked, der små aktører er enda mindre. Summen av krav til kapital, risikostyring, kontroll og rapportering gjør det nesten umulig for oppstartsselskaper i vekst. Dette er krevende og uforutsigbart når regulerende myndighet fokuserer ensidig og handlekraftig på ett av to mål. Enda verre blir det når det ikke er noen reelle ankemuligheter i en situasjon der det er så stor avstand mellom vurderingen til regulerende myndighet og selskapet.

Sjeføkonom Andrew Haldane i Bank of England er i hvertfall litt skeptisk. Han beskriver de nye reguleringene slik; «You do not fight complexity with complexity. In financial regulation, less may be more.»

Markedsandelen til de store norske selskapene innen skadeforsikring har økt siden innføringen av dette nye regulatoriske regimet i 2016, det såkalte solvens 2-regelverket, og konsolideringen ser ut til å fortsette. Fra 2018 til 2019 gikk «De øvriges» markedsandel tilbake fra 29,5 til 25,9 prosent, og tendensen ser ut til å fortsette. De små utfordrerne Troll -, OBOS -, DNB - og Nemi Skadeforsikring har alle forsvunnet etter innføringen av solvens 2.

Organisasjonen Forsikringsmeglerne har lenge tatt til orde for at konkurransen er for dårlig og prisene for høye i norsk skadeforsikring. De store selskapene har hatt fantastiske resultater i mange år. Forsikringsmeglerne hevder at forsikringskundene i gjennomsnitt sparer over 23 prosent når de konkurranseutsetter kjøpet av forsikring. De som betaler for mye er spesielt privatkundene og de mindre bedriftene.

I skadeforsikring er skadeutbetalingene og driftskostnadenes andel av selskapenes inntekt et viktig nøkkeltall. Jo lavere tall, jo mer tjener selskapene. Ifølge statistikk fra Finans Norge har nøkkeltallet falt fra over 90 prosent for ti år siden, ned mot 84–85 prosent de seneste årene. Internasjonalt er tallet på 95–96 prosent. Forskjellen mer enn fordobler verdien av et forsikringsselskap.

I et digitalt skift med endrede forretningsmodeller, er konsekvensene av en politikk med mål om å unngå all ustabilitet dramatisk. Et effektivt og velfungerende finansmarked er en forutsetning for lønnsomme bedrifter, trygge arbeidsplasser og en solid velferdsstat. Konsekvensen av en politikk som er for risikoavers, er at de sentrale markedsmekanismene settes ut av spill og økonomien blir mindre effektiv.

Hva er konsekvenser av dagens ensidige fokus på finansiell stabilitet? Og hvor store er disse? Hvorfor regnes velfungerende markeder som så mye mindre viktig?

Av hver 100-lapp som betales i forsikringspremie går bare drøye 50 kroner tilbake til forbrukerne i form av skadeutbetalinger. Synes Finansministeren dette er en rimelig friksjonskostnad for finansiell stabilitet i forsikringsmarkedet? Kan markedet da kalles velfungerende? Balanse er en viktig, men krevende, kunst. Og ansvaret for denne balansen ligger hos Finansministeren.

Espen Husstad

Konsernsjef i Insr