Oljepengebruken bør økes

Regjeringen har nedjustert anslaget for støttepakkene med over 40 milliarder kroner. Er dette riktig med fortsatt høy arbeidsledighet, lav vekst og stor usikkerhet?

Bedre utvikling? Det er fortsatt for tidlig for finansminister Jan Tore Sanner å dempe oljepengebruken, mener Kyrre M. Knudsen. Foto: Are Haram
Debattinnlegg

Sjeføkonom Kyrre M. Knudsen, SpareBank 1 SR-Bank. Foto: Foto: Are Haram

Coronaviruset har bidratt til det største tilbakeslaget i fredstid i mange land. Smitten øker fortsatt og mange land, også Norge, sliter med å få kontroll med situasjonen. Økt smitte og nye tiltak etter sommeren illustrerer at corona vil påvirke mange i lang tid. 

En vaksine og medisiner som demper symptomer og dødelighet vil hjelpe, også for økonomien. Men det virker lite lurt å planlegge med at dette vil skje raskt og at det vil løse alle utfordringer med corona.

Kraftfulle tiltak

Da krisen rammet, kom kraftfulle tiltak raskt. Regjering og storting viste handlekraft og samhandling. Den norske modellen med høy tillit i samfunnet, og oppsparte midler i oljefondet, var viktig. Tiltakene ble hyppig justert og dosert etter alvorligheten i krisen. Noen tiltak skal være midlertidige. Samtidig må ikke iveren etter å komme tilbake til en mer normal situasjon overskygge behovet for å dempe alvorlige konsekvenser for folk og bedrifter som ble og fortsatt blir påvirket.

I første omgang ble det innført likviditetstiltak for å unngå likviditetskonkurser, samt bedre ordninger for å ivareta arbeidstakere som ble ledige eller permittert. I neste runde kom kompensasjonsordningen, som skulle dekke deler av faste, uunngåelige kostnader i bedrifter som ble kraftig rammet av corona. I revidert nasjonalbudsjett i mai ble ordningen anslått å koste 50 milliarder kroner. Summen av tiltak mot bedrifter ble anslått til 110 milliarder. Tiltak for å sikre arbeidstakere inntekter ble anslått til 51 milliarder. Støttetiltakene samlet ble anslått til nær 160 milliarder kroner.

Hva virket?

Etter hvert ble kompensasjonsordningen faset ut, blant annet fordi den ikke ga insentiv til økt aktivitet når økonomien gjenåpnet. Den ble erstattet med lønnsstøtte for å gi insentiv til å ta tilbake permitterte arbeidstakere.

Mange tiltak ble innført. Det har dempet nedturen. Samtidig har mange av tiltakene vært nye og med høy usikkerhet. Det har vært krevende å holde god oversikt over om tiltakene har truffet og hvor mye tiltakene samlet ville hjelpe folk og bedrifter.

Mandag 21. september kom nye tiltak mot bransjene som er hardest rammet, herunder reiseliv, kultur og transport. I den forbindelse ble det gitt en interessant oversikt over kostnadene ved tiltakene samlet sett. Man måtte riktignok lese langt ned i talen til finansministeren før dette ble omtalt. Der heter det: «Da ordningene ble utformet, i mars-april, var det stor usikkerhet. Det har ikke vært nødvendig å bruke like mye penger som vi da anslo. Det er et godt tegn. Det har - som sagt - gått bedre enn vi fryktet.»

45 mrd mindre

I den tilhørende proposisjonen leser vi at anslaget på kompensasjonsordningen var kommet ned i 7 milliarder kroner (fra 50 milliarder!) og støttetiltakene samlet sett til 126 milliarder kroner. Anslaget for de tidligere tiltakene ble redusert med 45 milliarder. Forklaringen var at det har gått bedre enn fryktet. Det var ingen vurderinger om ordningene hadde truffet dårligere enn tilsiktet og/eller om lavere pengebruk skulle tilsi å bruke deler av dette på annet vis fremover.

Det er mulig utviklingen var bedre enn fryktet på forsommeren, men det er mer uklart om utviklingen siden har vært bedre enn ventet. Regjeringens anslag for 2020 og 2021 fra forsommeren er nær identisk med Norges Banks ferske anslag. Norges Banks anslag viser at innenlandsk økonomi er blitt nedjustert, mens det er utenlandske forhold som trekker opp og bidrar til at det samlet sett er nært uendret. Man kan kanskje hevde at det har gått bedre enn ventet siden oljepengebruken er vesentlig lavere enn lagt til grunn tidligere, men det skyldes altså utenlandske forhold som vi har lite kontroll med.

Doblet ledighet

Arbeidsledigheten er nær dobbelt så høy som før corona. Samtidig er økonomiske veksten, som først falt kraftig og dernest steg en del i sommer, på vei ned. Norges Bank anslår at veksten i juni var 3,7 prosent, men at den vil falle til helt ned til 0,3 prosent i oktober og til 0,1 prosent i desember. Denne lave veksttakten bidrar også til stor usikkerhet om det forventede oppsvinget neste år. Vi presenterer ferske tall fra vårt konjunkturbarometer 13. oktober og det skal bli veldig interessant med ny informasjon om hvordan bedriftene vurderer utsiktene og ansettelsesplaner.

Lav vekst og fortsatt høy usikkerhet vil dempe jobbveksten fremover. Å bidra til at de ledige kommer i jobb igjen blir en stor og viktig oppgave. Renten er allerede null og derfor blir oljepengebruken viktigste kilde til ekstra impuls fremover. Slik det nå ligger an, blir trolig oljepengebruken på moderate 3,8 prosent i coronakrise-året 2020 og 3,5 prosent neste år, ifølge Norges Bank.

Gitt situasjonen vi står i, mener jeg det er rom for å bruke mer. Statsbudsjettet kommer på onsdag. Jeg håper at det blir en bred debatt om den samlede impulsen i budsjettet og at den økes for å dempe langvarige, negative konsekvenser av lavere aktivitet og høy arbeidsledighet i kjølvannet av corona. 

Vårt økonompanel skriver hver uke om makroøkonomi, markeder og økonomisk politikk

26. septemberJørgen GudmundssonKan vi omstille oss ut av en pandemi?
19. septemberHarald Magnus AndreassenNullrente og høye aksjekurser til evig tid? Neppe!
12. septemberTorbjørn EikaKonkurranseutsatt sektor ikke alltid løsningen
5. septemberChristian LieFeds lavrente-garanti
29. augustJan L. AndreassenNorges manglende inflasjonsimpulser
22. augustNejra MacicSmåleiligheter - en gullgruve?
15. augustErik BruceIkke pengetrykking, men populisme
8. augustMarius Gonsholt HovLa folk jobbe hjemmefra
1. augustBjørn Roger WilhelmsenEU får medvind
25. juliØystein Børsum og Anders LundStore tanker om om storbyen

statsbudsjettet 2021
revidert nasjonalbudsjett
sr-bank
kyrre m. knudsen
Nyheter
Debattinnlegg