Valget i USA vil påvirke kronekursen

Kjetil Olsen. Foto: Are Haram

Usikkerheten rundt årets presidentvalg i USA er stor. Joe Biden leder klart på de fleste meningsmålinger, men erfaringen de siste årene er at man ikke helt kan stole på disse. Usikkerheten er også preget av at det kan ta lenger tid enn vanlig før vinneren er klar. Coronapandemien gjør at andelen poststemmer blir klart høyere enn ved tidligere valg. Det kan derfor ta flere uker før alle stemmene er telt. Donald Trump har også sådd tvil om han i det hele tatt vil akseptere et eventuelt valgnederlag. At investorene er bekymret for en slik utfall, kan leses av premien det koster å sikre seg mot aksjefall som er på et særdeles høyt nivå i november.

Utviklingen i aksjemarkedet vil være avgjørende for utviklingen i kronekursen. Selv om oljepris og renteforskjeller er de viktigste driverne for kronen over tid, påvirker verdens aksjemarkeder kronekursen med stor grad av pålitelighet. 

Sammenhengen eksisterer fordi investorene selger seg ut av de mindre likvide valutaene som norske kroner når det globale risikosentimentet surner, og kjøper «trygge havner» som amerikanske dollar. Det gir et inntrykk av at kronekursen styres av et spekulativt motiv. Selv om det nok også er innslag av spekulative motiver, er trolig hovedgrunnen til den tette linken mellom aksjemarkedet og kronekursen å finne her hjemme.

Norske liv- og pensjonsselskaper har store deler av sin forvaltningskapital plassert i utenlandske verdipapirer. Siden de har norske forpliktelser, velger de å sikre disse plasseringene mot valutatap. Det innebærer at de selger utenlandsk valuta og kjøper kroner i terminmarkedet. Men siden disse valutaterminene gjøres i faste beløp, blir valutasikringen for stor når de utenlandske aksjeverdiene faller. De må da kjøpe tilbake valuta og selge kroner tilsvarende de verdiene de nå har tapt i aksjemarkedet. Det gir en direkte «mekanisk» sammenhengen mellom aksjefall og kronesalg, og det motsatte når aksjemarkedet stiger.

Norske kroner svekket seg betydelig i mars og april da aksjemarkedene falt med rundt 30 prosent. Kronesalgene fra norske finansielle aktører beløp seg i løpet av en fireukersperiode til hele 30 milliarder kroner, helt som ventet gitt aksjefallet og størrelsen på deres utenlandske aksjeportefølje. I et klima som ellers ikke var særlig kronevennlig, bidro trolig disse «tvungne» transaksjonene til at kronen svekket seg så mye og så fort at Norges Bank gikk til det skritt å støttekjøpe kronen. Det fantes «ingen» kjøpere av kroner.

Under finanskrisen svekket ikke kronen seg like mye som nå, til tross for at aksjefallet var enda kraftigere. Siden finanskrisen er imidlertid en viktig støtdemper i kronemarkedet blitt vesentlig mindre. Reguleringene som kom i kjølevannet av finanskrisen har gjort at bankene nå tar lite risiko, herunder mindre valutaposisjoner. Det betyr også at de i mindre grad kan motvirke kronekursbevegelser. 

Den klare sammenhengen mellom aksjemarkeder og kronekurs er derfor noe vi bare har sett de siste ti årene, selv om livselskapene har drevet med valutasikring lenge før det.

Gjennom september falt verdens aksjemarkeder med rundt 10 prosent. Det bidro til å svekke kronen med rundt 60 øre mot euro og 90 øre mot amerikanske dollar. Skulle det bli en langvarig tvist om valgresultatet, kan vi få en tilsvarende bevegelse både i verdens aksjemarkeder og i kronekursen. Valget i 2000 mellom Bush og Gore ble først avgjort i høyesterett lenge etter valgdagen. Da falt aksjemarkedet nær 10 prosent i mellomtiden. 

Men når valgresultatet vel er klart og usikkerheten slipper, viser også erfaringene at aksjemarkedet har en tendens til å stige. Da vil også kronen mest trolig styrke seg.

Kjetil Olsen

Sjeføkonom i Nordea Markets