Fornybarinvesteringer: Det nye Sputnik-sjokket

Både sol og vind, og kanskje hydrogen, kan stå overfor sitt største synkroniserte globale etterspørselssjokk i historien, mener DNB Asset Management.

SAMMENLIGNER MED 1957: Det samme bakteppet av visjoner, teknologi og finansielle ressurser former nå et mulig sjokk for fornybar energi. Og det meste blir avgjort i løpet av november 2020, skriver aksjesjef Knut Hellandsvik og to kolleger i DNB Asset Management. Foto: Stig B. Fiksdal
Debattinnlegg

4. oktober 1957 sendte Sovjetunionen opp en vitenskapelig satellitt de kalte Sputnik, og 3. november samme år sendte de opp Sputnik 2 med hunden Laika ombord. I ettertid beskrives perioden som «Sputnik-sjokket». Bakteppet for sjokket var politiske visjoner, teknologiutvikling og finansielle ressurser. Sammen drev de tre kreftene oss inn i en verden som ble forandret – for alltid.

Ord som 2 trillioner dollar (nesten to oljefond), 500 millioner solpaneler og en dobling av årlig solpanelinstallasjon til 30 gigawatt følger i planens fotspor
Christian Bergholt Rom. Foto: Stig B. Fiksdal
Audun Wickstrand Iversen. Foto: Stig B. Fiksdal

Kanskje vil vi om noen år se tilbake på november 2020 på samme måte som vi i dag gjør med 1957? Det samme bakteppet av visjoner, teknologi og finansielle ressurser former nå et mulig sjokk for fornybar energi. Og det meste blir avgjort i løpet av november 2020.

14. juli la presidentkandidat Joe Biden frem sitt og Demokratenes rammeverk for «ren energi». Ord som 2 trillioner dollar (nesten to oljefond), 500 millioner solpaneler og en dobling av årlig solpanelinstallasjon til 30 gigawatt følger i planens fotspor.

I Kina arbeider president Xi og Kommunistpartiet med fornybar energis andel i den fjortende langtidsplanen (fra 2021 til 2025). I 2019 var andelen fornybar energi 9 prosent. Nå spekulerer man i at denne vil øke til 14 prosent, og videre til 18 prosent i 2025. For årlig installasjon av sol vil dette kunne utgjøre en vekst på opptil 80 prosent fra 2020-nivået. Xis kommentarer om at Kina vil være karbonnøytralt i 2060 øker også sannsynligheten for en ambisiøs, ny femårsplan på fornybar energis vegne.

EU-kommisjonen la i desember frem sin visjon og rammeverk for et karbonnøytralt Europa i 2050, «European Green Deal». Ord som 7 trillioner euro, fornybar energiproduksjon, hydrogen, sol og vind viser retningen på investeringene. Og etter covid-19 kom stimulipakker som gir dette rammeverket finansielle muskler på 750 milliarder euro. I første runde.

Politiske visjoner, teknologi og finansielle ressurser er en fellesnevner for rammeverkene fra USA, Kina og EU. En annen er november 2020. Et amerikansk valg, en femårsplan som skal gjennom en viktig partikongress og et Europaparlament som endelig skal vedta den økonomiske gjenreisningsplanen.

Som verdensborgere som låner jorden en liten stund kan vi håpe på de riktige utfallene. Men ut over dette håpet, skapes det også mange muligheter for investeringer. Både sol og vind, og kanskje hydrogen, kan stå overfor sitt største synkroniserte globale etterspørselssjokk i historien. Noen novemberdager vil igjen avgjøre om vi forandrer verden igjen – for alltid.

Knut Hellandsvik

Aksjesjef i DNB Asset Management

Christian Rom

Forvalter i DNB Asset Management

Audun Wickstrand Iversen

Forvalter i DNB Asset Management

dnb
dnb asset management
esg
esg-investorer
grønne aksjer
fornybar energi
Nyheter
Finans
Debattinnlegg