Livsvitenskapsbygget må ikke undergraves

Det blir litt som å be en 100-meterløper fortsette å konkurrere uten det høyre benet sitt, skriver Carl-Henrik Gørbitz, professor og direktør for UiO: Livsvitenskap.

GIGANTPROSJEKT: Statsminister Erna Solberg, her i en gravemaskin instruert av Erling Sande, markerte byggestarten for Norges største universitetsbygg i februar i fjor. Bygget skal huse 1.600 studenter og 1.000 ansatte. Foto: NTB
Debattinnlegg

Kreftvaksineselskapet VaccibodyVACC-ME er en av årets mest oppsiktsvekkende nykommere på Oslo Børs, og biotekselskaper og nye helseteknologier opplever voldsom vekst og interesse. Potensialet er stort, og veien fra forskning til marked må skje raskere.

Carl-Henrik Gørbitz. Foto: UiO

Da statsminister Erna Solberg (H) i august åpnet Norges første innovasjonsdistrikt, Oslo Science City, kunne Vaccibody-gründer Agnete Fredriksen fortelle at veien etter at ideen ble unnfanget under hennes doktorgradsstudier i immunologi ved Universitetet i Oslo har vært humpete og fulgt en rute hun i stor grad har måttet finne selv. Flinke folk er det ingen mangel på i det norske universitetssystemet, men ikke alle har hennes stamina.

Skal vi få frem flere selskaper som Vaccibody og legge grunnlaget for ytterligere vekst i norsk helsenæring, må det utvikles støttestrukturer som gjør det enklere å treffe gode veivalg underveis. Når forholdene legges til rette for det, kan det gå fort. Årets Nobelpris i kjemi gikk til Emmanuelle Charpentier og Jennifer A. Doudna for deres utvikling av genredigeringsverktøyet CRISPR/Cas9.

Franske Charpentier gjorde den grunnleggende oppdagelsen av mekanismene bakterier bruker for å beskytte seg mot infeksjoner i 2011 mens hun var ansatt som gruppeleder ved The Laboratory for Molecular Infection Medicine Sweden ved Umeå Universitet, en søsterorganisasjon av Norsk senter for molekylærmedisin. Ni år senere overgår verdiskapningen som følge av CRISPR vår fatteevne.

Realiseringen av hele Livsvitenskapsbygget er nå truet av dramatiske kutt som vil ramme både faglig og utadrettet virksomhet svært hardt

Med all ære til enkeltpersoner, er det opplagt at videre utvikling av nye kreftmedisiner og genteknologiske verktøy, metoder for effektiv bekjempelse av antibiotikaresistens eller ny helseteknologi ikke skjer i et vakuum. Lovende prosjekter fødes oftere og utvikles raskere og mer systematisk i store og bredt sammensatte miljøer med god kontakt med bedrifter innenfor helsenæringen og samfunnsaktører.

PLANLAGT FERDIG I 2024: Livsvitenskapsbygget er tilknyttet Universitetet i Oslo, og bygges i Gaustadbekkdalen. Budsjettet er på 6,8 milliarder kroner. Illustrasjon: Link Arkitektur

Erfaringer fra hele verden viser imidlertid at slikt tverrfaglig samarbeid effektivt hindres av at mennesker med relevant, komplementær kompetanse ganske enkelt aldri kommer i kontakt med hverandre på grunn av fysisk avstand. Derfor satses det nå internasjonalt på universitetsbygg designet fra bunnen av for å skape gode møteplasser der forskerne kan vekselvirke med hverandre på tvers av tradisjonelle faggrenser.

Hvilke fag skal ut? Kjemi? Farmasi? Medisin? Næringsliv?

UiOs nye livsvitenskapsbygg er et slikt bygg. Ved å bringe sammen kjemi, farmasi, biovitenskap, molekylærmedisin og klinisk medisin, skal fagene smelte sammen og utvikle ny grensesprengende kunnskap som tas aktivt i bruk slik at vi kan bygge bro mellom akademia og næringsliv. Livsvitenskapsbygget som konsept innebærer derfor også en helhetlig og koordinert satsing på innovasjon og gründervirksomhet for å ta forskernes gode ideer videre til produktutvikling og marked.

Realiseringen av hele Livsvitenskapsbygget er nå truet av dramatiske kutt som vil ramme både faglig og utadrettet virksomhet svært hardt. Bygget er planlagt som et urverk der den forskningsmessige infrastrukturen, laboratoriene, forskerne og gründerne skal virke sammen. Tar man en del bort, svekkes de gjenværende funksjonene. Hvilke fag skal ut? Kjemi? Farmasi? Medisin? Næringsliv? Det blir litt som å be en 100-meterløper fortsette å konkurrere uten det høyre benet sitt.

«Forskning innen livsvitenskap bidrar til at vi får bedre behandling av kreftsykdommer, nevrologiske lidelser, demens og immunsykdommer. Nybygget vil bli et nav for livsvitenskapsforskning både på Østlandet, nasjonalt og for internasjonalt forskningssamarbeid», sa Erna Solberg under spadetaksseremonien i februar 2019. Og nåværende næringsminister Iselin Nybø (V) istemte med at satsingen skal sikre Norge konkurransekraft og arbeidsplasser. Kjære regjering – hold på disse ambisjonene. Satsingen på livsvitenskap er bokstavelig talt livsviktig!

Carl-Henrik Gørbitz

Professor og direktør for UiO: Livsvitenskap

livsvitenskapsbygget
carl-henrik gørbitz
uio
vaccibody
agnete fredriksen
Nyheter
Helse
Debattinnlegg