Er høye lønninger Norges viktigste konkurransefortrinn?

Tre revolusjoner – en av dem norsk – viser at dyre innsatsfaktorer gir gode vilkår for innovasjonskraft og store endringer, skriver Erik Haugen i Techstep.

LOKAL REVOLUSJON: Flere norske arbeidsgivere bør nå vise moderniseringsappetitt og investeringsvilje tilsvarende den som våre politikere la for dagen i elbilspørsmålet, skriver artikkelforfatteren. De elektriske luksusbilene på bildet selger godt i Norge, som et unntak i verdenssammenheng. Foto: Håkon Sæbø
Debattinnlegg

Elbilsalget i Norge setter stadig nye rekorder. Hvis utviklingen fortsetter, er snart to av tre nysolgte biler helt elektriske. I manges øyne er dette en revolusjon i global sammenheng – ingen andre land er i nærheten av en slik andel utslippsfrie kjøretøy.

Erik Haugen. Foto: Techstep

Selv om dette har mange forklaringer, er én faktor uomtvistelig: Kombinasjonen av verdens høyeste bilavgifter og politisk vilje til å investere i å «vri» nasjonens privatbilisme mot utslippsfrie kjøretøy.

Andre forhold spiller naturligvis inn. Nye og attraktive elbilmodeller, akseptabelt utbygd ladekapasitet over store deler av landet, leasingaktør med attraktive finansieringsløsninger – og mye annet. Disse kan oppsummeres på én måte: Samfunnet har tilpasset seg den nye teknologien godt.

Ifølge The Journal of Economic History hadde nemlig England et viktig fortrinn: Britiske lønninger var svært høye i forhold til kapitalkostnadene

Dette har en viktig historisk parallell som norske bedriftsledere kan tenke gjennom: Da James Hargreaves fant opp «Spinning Jenny» i England på 1760-tallet, gjorde den det mulig for én arbeider å produsere åtte garnnøster samtidig. Nøstene var riktignok av noe dårligere kvalitet enn de håndlagde, men det viste seg fort å være av underordnet betydning.

Ifølge The Journal of Economic History hadde nemlig England et viktig fortrinn: Britiske lønninger var svært høye i forhold til kapitalkostnadene. Dermed var Spinning Jenny lønnsom i England, men ikke i for eksempel Frankrike og India, og da lå forholdene til rette for at den industrielle revolusjonen kunne starte i nettopp England.

Det hjalp at landet var i en periode med frenetisk oppfinneraktivitet. Snart fant noen ut hvordan man kunne lage mange flere trådsneller samtidig, andre forbedret kvaliteten, noen effektiviserte transporten, mens kundene på sin side effektiviserte stoff- og tøyproduksjonen. Utviklingen skjedde i et rivende tempo!

Den tredje revolusjonen jeg vil dra frem, startet da Apple lanserte iPhone i 2007

Da indiske og franske aktører endelig forsto hva som foregikk, var de allerede håpløst akterutseilt. Ikke bare manglet de fabrikker som kunne produsere like billig, men hele den britiske tekstilindustrien og deres samarbeidspartnere hadde tilpasset seg den nye teknologien og blitt uendelig mye mer effektiv.

Den tredje revolusjonen jeg vil dra frem, startet da Apple lanserte iPhone i 2007. 13 år senere har alle nordmenn en smarttelefon, og vi bruker den hele tiden – men hovedsakelig privat. Selv om arbeidsgiver besørger telefonen for mange av oss, har få bedrifter gitt sine ansatte stort mer enn tilgang til e-post, og kanskje en app for å levere reiseregninger. De som derimot har gitt de ansatte noe smart å bruke smarttelefoner og tilsvarende utstyr til, har oppnådd store fordeler:

Boreplattformer har gått i produksjon før tiden og under budsjett, delvis som en konsekvens av at de som bygde den fikk smart, håndholdt teknologi å hjelpe seg med. Et norsk flyselskap har gitt pilotene sine en iPad som erstatning for flere titalls kilo med manualer og sjekklister, og sparer nå flere titalls millioner årlig. Et norsk busselskap sparer masser av tid og penger på blant annet vedlikehold, fordi de har utstyrt sjåførene med nettbrett som forenkler innmelding av skader eller mangler.

Flere norske arbeidsgivere bør nå vise moderniseringsappetitt og investeringsvilje tilsvarende den som våre politikere la for dagen i elbilspørsmålet. Det høye lønnsnivået gir bedrifter i Norge mer igjen for hvert innsparte minutt enn i nesten alle andre land i verden. Dette handler ikke nødvendigvis om å kutte i staben, men om å legge til rette for de mange små effektiviseringene som får mye mer ut av hver enkelt ansatt (noe Norge sårt behøver).

Og gjør det gjerne i samarbeid med kunder og underleverandører – så det kan gavne hele samfunnet!

Erik Haugen

Kommersiell direktør i Techstep

elbiler
iphone
den industrielle revolusjon
techstep
konkurransekraft
erik haugen
elbilsalget
Nyheter
Teknologi
Debattinnlegg