Tenk om coronakrisen skjedde i 2010

Bedrifter med fleksibel teknologi har greid seg best gjennom krisen, påpeker Verner Hølleland i HP Norge.

MYE HAR SKJEDD: For ti år siden ville det vært umulig å opprettholde drift på hjemmekontorer som i dag, påpeker HP-sjefen i Norge. Foto: Dreamstime
Debattinnlegg

Verner Hølleland. Foto: HP Norge

Det er lett å bli frustrert over både hjemmekontor, Zoom-møter, delvis nedstenging og smitteverntiltak. Ingen tviler på den enorme påvirkningen coronaviruset har, men et annet perspektiv er også interessant: Tenk om det skjedde for ti år siden i stedet.

La oss spole tiden tilbake ti år til mars 2010. Zoom eksisterer ikke, ei heller Microsoft Teams, Vipps, Snapchat, Tiktok, Instagram eller Tinder. For å sosialisere bruker unge fortsatt Nettby og Facebook, og Spotify er fortsatt relativt nytt. På telefonen brukes 3G-nettet i stedet for 4G-nettet, og selfies er et nærmest ukjent uttrykk siden smarttelefonen fortsatt kun har kamera på baksiden.

I 2010 finnes Netflix bare i USA. Om du skulle ha «binget» serier og filmer, et ord som for øvrig heller ikke ble brukt den gang, hadde du måttet se på lineær-TV eller kjøpt DVD-er.

Da hadde gjennomsnittsnordmannen måttet klare seg med en bredbåndslinje på seks megabit, mot dagens 150

Og når du da på lineær-TV-en skulle ha sett på pressekonferansen hvor regjeringen skulle informere om de «mest inngripende tiltakene Norge har hatt i fredstid» ville den som hadde stått bak talerstolen vært statsminister Jens Stoltenberg, og han hadde gjort det fra Statsministerens kontor som den gang fortsatt lå plassert i Høyblokken i Regjeringskvartalet.

Enormt mye digitalisering og innovasjon har skjedd de siste ti årene. Ta bare det å sitte på hjemmekontor i 2010. Da hadde gjennomsnittsnordmannen måttet klare seg med en bredbåndslinje på seks megabit, mot dagens 150. Om du så skulle startet en videosamtale, hadde du måttet bruke Skype, og skulle du ha delt en stor fil med noen, hadde du måttet bruke en minnepenn og ikke «skyen».

På den tiden ville det ikke vært aktuelt å utvikle en app for smittesporing. Det hadde ikke vært mulig for restaurantene å ta bestillinger og betalinger via telefonen, og den nå påbudte registreringen av gjester på restaurantene i Oslo ville antagelig kun fungert ved at man førte fysiske lister på papir.

På bare ti år har vi med andre ord sakte, men sikkert, totalt forandret måten vi lever på gjennom digitalisering og innovasjon. Det har ført til at selskaper har kunnet omstille seg raskt gjennom krisen, noe vi har sett tydelig i både restaurantbransjen, i undervisning, blant artistene og hos fastlegene. For sistnevnte gikk for eksempel antallet fastleger som tilbyr digital konsultasjon fra å telle 1.400 før coronakrisen til rundt 5.000 i dag, ifølge tall fra Nasjonalt senter for e-helseforskning.

I dag kan i tillegg «alle» jobbe hjemmefra, og man har gjennom digitale verktøy klart å venne seg til en normal som er alt annet enn normal. Fremover vil det derfor bli ekstra viktig at stadig flere blir med på den digitale transformasjonen. I løpet av pandemien har vi måttet endre hvordan vi lever og jobber, men vi har på mange måter endret det til det bedre.

Selskapene med stor grad av fleksibilitet i teknologi og for de ansatte, er selskapene som har hatt det enklest gjennom krisen. Vi anbefaler derfor alle organisasjoner å lære av dette ved å se innover i organisasjonen, og finne ut av om det er områder hvor det bør innoveres mer enn i dag. Det vil være til stor hjelp for både virksomheten og for de ansatte – og dere vil stille enda mer forberedt når den neste krisen kommer.

Verner Hølleland

Adm. direktør i HP Norge

hp
verner hølleland
hjemmekontor
coronakrisen
digitalisering
Nyheter
Teknologi
Debattinnlegg