Den kronglete veien tilbake

Økonomien vil ikke bli normal igjen før helseproblemene avtar, men økonomisk politikk har også avgjørende betydning for hvor raskt verdiskapningen kommer tilbake til trend.

SKATTEØKNINGER TIL TROSS: Seier til Joe Biden i presidentvalget og demokratisk seier i begge Kongressens kamre vil gi høyest vekst. Foto: Bloomberg
Debattinnlegg

Koronapandemien påførte industrilandene et tilbakeslag uten sidestykke da land etter land stengte ned. Nedturen i mars og april var den kraftigste som noen gang er registrert, men også den korteste. Allerede i mai begynte aktiviteten å ta seg opp igjen som følge av at mange land begynte å åpne opp økonomiene igjen, men med unntak av Kina så er produksjon og etterspørsel fortsatt langt unna normale nivåer.

Etter sommeren har smittespredningen tatt seg opp igjen, særlig i Europa. Mange land har derfor sett seg nødt til å trappe opp smitteverntiltakene igjen. De fleste tiltakene går ut på å stramme inn på åpningstider og hvor mange mennesker som kan være samlet, men noen går lengre. Frankrike har innført portforbud for de hardest rammede områdene, mens Irland og Wales har stengt ned igjen. Disse tiltakene bremser den økonomiske gjeninnhentingen.

ARTIKKELFORFATTER: Bjørn Roger Wilhelmsen, partner, investeringsdirektør og sjeføkonom i Nordkinn Asset Management. Foto: Are Haram

I tillegg er det klare bevis for at frivillig sosial distansering også har store negative konsekvenser for økonomien. Det er derfor ingen god økonomisk politikk å la viruset herje fritt. Det innebærer at økonomien vil være påvirket så lenge det ikke er en effektiv vaksine er på plass, uansett om myndighetene iverksetter strenge smitteverntiltak eller ikke.

Ikke like kraftig nedtur

Tross sterk vekst i smittespredningen i Europa i det siste er det ikke sannsynlig med en like kraftig økonomisk nedtur som vi opplevde i mars. Med noen få unntak er det langt fra like stort press på sykehusene nå som det var i mars og april, og vi har mer kunnskap om viruset og hvordan det smitter. Det gjør at myndighetene de aller fleste steder kan prioritere mindre dramatiske tiltak for å bremse smitten, som for eksempel bruk av maske og forby store forsamlinger innendørs, i stedet for å stenge helt ned.

I tillegg er den økonomiske politikken usedvanlig ekspansiv. Det internasjonale pengefondet IMF anslår at industrilandenes strukturelle samlede budsjettunderskudd (utenom renteutgifter) økte med 8 prosent av trend-BNP i 2020. Til sammenligning var økningen rundt 5 prosent i løpet av 2008, 2009 og 2010 til sammen. Noen steder var overføringene fra staten til husholdningene så store at de samlende inntektene gjorde et stort hopp til tross for bortfall av lønnsinntekter. Dette kommer på toppen av at de store sentralbankene fører den mest ekspansive pengepolitikken i historien, med nullrenter og ubegrensede kjøp av obligasjoner.

Ett scenario skiller seg positivt ut fra de andre: Biden blir president og demokratene vinner kongressen («blå bølge»)

Det er svært viktig at ikke myndighetene trekker tilbake stimulansene for tidlig. De store sentralbankene kommer helt sikkert til å fortsette med nullrenter i flere år fremover, trolig også etter at økonomiene har kommet tilbake til et normalt nivå. EU har vedtatt å finansiere opp et fond på 750 milliarder euro som skal støtte økonomien de neste årene, noe som er en helt annerledes politikk enn den som ble ført etter finanskrisen for 10 år siden.

Bullish blå bølge

I USA vil presidentvalget 3. november kunne ha enorm betydning for den økonomiske veksten de neste årene. I følge Moody’s Analytics, som har analysert potensielle makroøkonomiske utfall av presidentvalget, er det ett scenario som skiller seg positivt ut fra de andre: Biden blir president og demokratene vinner kongressen («blå bølge»). I så fall kan han gjennomføre den økonomiske planen han gikk til valg på: En kraftig opprustning av infrastruktur, utdanning og det sosiale sikkerhetsnettet. Dette blir delvis skattefinansiert, men mesteparten finansieres gjennom opplåning.

Beløpene er så store i dette scenarioet at verdiskapningen målt ved BNP kommer nokså raskt tilbake på den trenden som var før pandemien, ifølge Moody’s. Allerede i 2022 vil BNP være 5 prosent over de andre scenarioene, se graf.

Biden leder klart på meningsmålingene og er derfor favoritt til å vinne presidentvalget, men det er overhodet ikke avgjort. Imidlertid er ikke selve utfallet av presidentvalget det viktigste. Det er senatet som er mest spennende nå, og der er utfallet nesten umulig å spå ut i fra målingene. En splittet kongress der demokratene vinner presidentvalget, men republikanerne vinner Senatet, gir et vesentlig svakere scenario for økonomien, se graf. Det samme gjelder under «status quo» med Trump som president og der demokratene har flest seter i Representantenes hus. Moody’s mener at en rød bølge – der republikanerne vinner alt – gir den svakeste økonomiske utviklingen av alle, blant annet fordi handelskrigen med Kina vil blusse opp igjen. Dette er nok ikke Trump enig i, men er i skrivende stund et lite sannsynlig scenario.

Vårt økonompanel skriver hver uke om makroøkonomi, markeder og økonomisk politikk

17. oktoberØystein Børsum og Kjetil MartinsenStabiliseringspolitikken i krise
10. oktoberKyrre AamdalPengemengdeveksten - en inflasjonsrisiko?
3. oktoberKyrre M. KnudsenOljepengebruken bør økes
26. septemberJørgen GudmundssonKan vi omstille oss ut av en pandemi?
19. septemberHarald Magnus AndreassenNullrente og høye aksjekurser til evig tid? Neppe!
12. septemberTorbjørn EikaKonkurranseutsatt sektor ikke alltid løsningen
5. septemberChristian LieFeds lavrente-garanti
29. augustJan L. AndreassenNorges manglende inflasjonsimpulser
22. augustNejra MacicSmåleiligheter - en gullgruve?
15. augustErik BruceIkke pengetrykking, men populisme
bjørn roger wilhelmsen
nordkinn asset management
joe biden
coronavirus
donald trump
usa-valg
Nyheter
Debattinnlegg