Hindrene for boliglån er høye nok som de er

Vi kan ikke se noen makrorisiko som begrunner enda strengere regler for boliglån, skriver Erik Johansen og Dag Henning Jacobsen i Finans Norge.

UENIG MED FINANSTILSYNET: Realboligprisene, som er boligprisene korrigert for generell prisvekst, har vært ganske stabile de siste tre og et halvt årene. I samme periode har husholdningenes gjeldsvekst falt, påpeker Finans Norge. Her fra Kampen i Oslo. Foto: Iván Kverme
Debattinnlegg

Norge har en av de aller strengeste boliglånsreguleringene i Europa. Finanstilsynet har nå foreslått at den skal gjøres enda strengere. Etter vårt syn har det ikke inntruffet en økt makrorisiko som begrunner skjerpelser, og heller ikke Norges Bank ser behov for endringer.

Boliglånsforskriften er inngripende, den stiller en rekke krav til låntagerne og innebærer praktiseringskostnader for bankene. Etter at styringsrenten ble satt til null, har boligprisene økt, men renteeffekten vil gradvis bli uttømt. Da vil også presset mot økte låneopptak igjen avta. Og realboligprisene, som er boligprisene korrigert for generell prisvekst, har vært ganske stabile de siste tre og et halvt årene. I samme periode har husholdningenes gjeldsvekst falt, og gjelden målt relativt til inntekt, gjeldsbelastningen, er litt lavere enn for et år tilbake. Omfanget av forbrukslån er kraftig redusert.

Erik Johansen (t.v.) og Dag Henning Jacobsen. Foto: Eivind Yggeseth

Grunnlaget for kraftige reguleringsskjerpelser er med andre ord ikke til stede.

Alt i alt er Finans Norges vurdering at den gjeldende reguleringen har virket etter hensikten, selv om den har flere problematiske sider. Særlig er det krevende for mange yngre som ønsker å kjøpe bolig og som ikke får økonomisk støtte fra sine foreldre. Mange er kredittverdige, men oppfyller ikke samtlige reguleringskrav. Flere får likevel lånet de trenger, som de klarer å betjene, fordi bankene har et avgrenset fleksibilitetsrom til å avvike fra kravene.

Finans Norge mener det kombinerte hensynet til både yngre låntagere og enkelhet i reguleringen best sikres gjennom en generell og vesentlig fleksibilitetskvote

Mange forslag er blitt lansert for å ivareta førstegangskjøpere, blant annet en separat fleksibilitetskvote for disse. Imidlertid bruker bankene allerede i utstrakt grad fleksibiliteten på de yngre. Finans Norge mener det kombinerte hensynet til både yngre låntagere og enkelhet i reguleringen best sikres gjennom en generell og vesentlig fleksibilitetskvote. Rommet for bankenes selvstendige vurderinger bør minst videreføres på dagens nivå.

Denne fleksibiliteten, som regjeringen hittil har lagt stor vekt på, ønsker Finanstilsynet å kraftig redusere. Fleksibiliteten blir også utfordret av Justisdepartementet, kanskje mer utilsiktet, gjennom forslaget til ny finansavtalelov. Selv om Finanstilsynet ikke skulle vinne frem med sine initiativ, kan fleksibiliteten altså likevel bli svekket.

Norske politikere må nå sørge for at helheten ivaretas og fleksibiliteten videreføres. Dessuten bør boliglånsreguleringen fortsatt ha en opphørsdato, ettersom det vil sikre en ny vurdering av dens fornuft og nødvendighet.

Både boliglånsforskriften og forbrukslånsforskriften bør videreføres i uendret form inntil videre. En ny og helhetlig vurdering bør først foretas når finansavtaleloven er vedtatt og usikkerheten som følge av pandemien er ytterligere redusert.

Erik Johansen

Direktør i Finans Norge

Dag Henning Jacobsen

Analysesjef i Finans Norge

finans norge
erik johansen
dag henning jacobsen
boliglån
boliglånsforskriften
finanstilsynet
førstegangskjøper
Nyheter
Bolig
Debattinnlegg
Bank