<iframe src="https://www.googletagmanager.com/ns.html?id=GTM-W3GDQPF" height="0" width="0" style="display:none;visibility:hidden">
Publisert 10. nov. 2020
Lesetid: 2 minutter
Artikkellengde er 2 ord
FORVIRRENDE MARKED: Forbrukerrådets kritikk handler om at flere av strømleverandørene legger til kostnader på toppen av spotprisen som er lite synlige for kundene. Illustrasjonsfoto: Flowe

Vi vil ha et enklere og tryggere strømmarked

Forbrukerrådet mener en rekke strømselskaper opererer med skjulte prispåslag. Vi foreslår tre grep for et enklere og tryggere strømmarked, skriver Knut Kroepelien og Knut Lockert.

Forbrukerrådet klaget nylig inn 29 strømselskaper til Forbrukertilsynet for det de mener er skjulte prispåslag i strømavtaler. Det dreier seg om avtaler som ofte markedsføres som «innkjøpspris», hvor det tas utgangspunkt i den daglige spotprisen på kraftbørsen. Det betyr at kundene får umiddelbar glede av perioder med svært lave strømpriser, slik vi har hatt i hele 2020.

Knut Kroepelien. Foto: Energi Norge
Knut Lockert. Foto: Distriktsenergi

I tillegg betaler kunden et kjent påslag per kilowattime og/eller per måned, som er strømselskapets inntekt for å selge avtalen. Konkurransen er beinhard, og i kampanjeperioder kan kundene få tilbud om avtaler uten påslag, hvor spotprisen er subsidiert de første månedene. Det er ikke ulikt det vi kjenner fra markedsføring av mobil- og bredbåndstjenester, nettaviser og treningssentre.

Forbrukerrådets kritikk handler imidlertid om at flere av strømleverandørene legger til kostnader på toppen av spotprisen som er lite synlige for kundene. Det kan være kostnader for elsertifikater, handelsgebyrer og annet som kreves for å kjøpe inn strøm i engrosmarkedet. Disse kostnadene utgjør i de fleste tilfeller mellom 50 og 200 kroner i året, altså betydelig mindre enn Forbrukerrådet hevder. Men prinsipielt støtter vi naturligvis at det må være full åpenhet om slike priselementer.

Det må bli enklere å orientere seg i markedet og forstå hvilken strømavtale som passer best for den enkelte

Det er bra at vi nå får Forbrukertilsynets vurdering av denne typen strømavtaler. Dersom de strider mot regelverket for markedsføring, må de selvfølgelig endres.

Energi Norge og Distriktsenergi tar kritikken som rettes mot strømselskapene på alvor. Vi ønsker et enklere og tryggere strømmarked for kundene. Vi mener tre konkrete tiltak kan bidra til dette:

  1. Tydeligere bransjekrav: Vi er i ferd med å etablere en frivillig sertifiseringsordning for strømselskapene som skal hete «Trygg strømhandel». For å bli sertifisert må selskapene tilfredsstille spesifikke krav til merking av produkter, åpenhet om priselementer, kundeservice og hensyn ved salg og markedsføring. Vi ønsker at dette skal bli et kvalitetsstempel som kundene etterspør.
  2. Bedre informasjon: Det må bli enklere å orientere seg i markedet og forstå hvilken strømavtale som passer best for den enkelte. Vi har samarbeidet med Forbrukerrådet om å forbedre deres egen prisportal, strømpris.no, for å gjøre det enklere å skille mellom ulike avtaletyper og forstå varigheten av tidsbegrensede kampanjetilbud. I tillegg har vi opprettet informasjonssiden strømguiden.no.
  3. Strengere oppfølging: Vi ønsker en strengere praksis fra myndighetene, der regelbrudd innen salg og markedsføring får økonomiske konsekvenser. Omsetningskonsesjon er lett å få – og bør være lett å miste. Forbrukertilsynet og Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) må bruke større ressurser på både veiledning og å slå ned på selskaper som ikke følger regelverket.

Det kan være plagsomt å stå i Forbrukerrådets søkelys, men det gir oss også en mulighet til å bli bedre. Vi ønsker bevisste og fornøyde kunder, som velger strømleverandører de kan stole på.

Knut Kroepelien

Adm. direktør i Energi Norge

Knut Lockert

Daglig leder i Distriktsenergi