Forbrukerrådet klaget nylig inn 29 strømselskaper til Forbrukertilsynet for det de mener er skjulte prispåslag i strømavtaler. Det dreier seg om avtaler som ofte markedsføres som «innkjøpspris», hvor det tas utgangspunkt i den daglige spotprisen på kraftbørsen. Det betyr at kundene får umiddelbar glede av perioder med svært lave strømpriser, slik vi har hatt i hele 2020.
I tillegg betaler kunden et kjent påslag per kilowattime og/eller per måned, som er strømselskapets inntekt for å selge avtalen. Konkurransen er beinhard, og i kampanjeperioder kan kundene få tilbud om avtaler uten påslag, hvor spotprisen er subsidiert de første månedene. Det er ikke ulikt det vi kjenner fra markedsføring av mobil- og bredbåndstjenester, nettaviser og treningssentre.
Forbrukerrådets kritikk handler imidlertid om at flere av strømleverandørene legger til kostnader på toppen av spotprisen som er lite synlige for kundene. Det kan være kostnader for elsertifikater, handelsgebyrer og annet som kreves for å kjøpe inn strøm i engrosmarkedet. Disse kostnadene utgjør i de fleste tilfeller mellom 50 og 200 kroner i året, altså betydelig mindre enn Forbrukerrådet hevder. Men prinsipielt støtter vi naturligvis at det må være full åpenhet om slike priselementer.
Det må bli enklere å orientere seg i markedet og forstå hvilken strømavtale som passer best for den enkelte
Det er bra at vi nå får Forbrukertilsynets vurdering av denne typen strømavtaler. Dersom de strider mot regelverket for markedsføring, må de selvfølgelig endres.
Energi Norge og Distriktsenergi tar kritikken som rettes mot strømselskapene på alvor. Vi ønsker et enklere og tryggere strømmarked for kundene. Vi mener tre konkrete tiltak kan bidra til dette:
Det kan være plagsomt å stå i Forbrukerrådets søkelys, men det gir oss også en mulighet til å bli bedre. Vi ønsker bevisste og fornøyde kunder, som velger strømleverandører de kan stole på.
Knut Kroepelien
Adm. direktør i Energi Norge
Knut Lockert
Daglig leder i Distriktsenergi