Livsvitenskapsbygget må realiseres

Livsvitenskap vil bidra til fremtidig norsk verdiskapning gjennom løsninger på de store bærekraftsutfordringene. Løsninger hele verden trenger, og som Norge har kunnskap og forutsetninger til å finne. I dette bildet fremstår kutt i det nye Livsvitenskapsbygget ved Universitetet i Oslo (UiO) som uforståelig.

Hanne Mette Dyrlie Kristensen. Foto: The Life Science Cluster

UiO beskriver det nye Livsvitenskapsbygget som et urverk for forskning og innovasjon der forskerne skal jobbe på en helt ny måte på tvers av tradisjonelle fagområder. The Life Science Cluster støtter UiO i at prosjektet må realiseres som planlagt, og med de fem satsingsområdene; persontilpasset medisin, antibiotikaresistens, bærekraftig livsløp, helseteknologi og nevrovitenskap.

The Life Science Cluster og flere andre aktører har i forbindelse med et oppdrag fra Helse- og omsorgsdepartement gitt anbefalinger til en nasjonal strategi for å opprettholde kompetanse til å produsere legemidler i Norge. Allerede før coronapandemien opplevde Norge mangel på legemidler. For å styrke legemiddelberedskapen foreslår vi å etablere et Nasjonalt senter for farmasøytisk produksjon som skal koordinere all legemiddelberedskap i Norge. Senteret må bygges på et privat-offentlig samarbeid, og vil i tillegg til økt beredskap bidra til å løfte norsk helseindustri. Alle relevante eksisterende produksjons- og FoU-miljøer, som antibiotika og vaksine, bør være en del av senteret.

70 prosent av Norges industri innen helse ligger i Oslo-regionen, og mye av forskningen og de nye løsningene kommer nettopp fra dette området

Man kan fint se for seg at en del av et slikt senter også kan utgjøre et tannhjul i UiOs store urverk. Modellen for senteret er ikke ferdig utredet, men fordi kostbar infrastruktur kan brukes både til beredskapsproduksjon og forskning, vil en lokalisering i Livsvitenskapsbygget gi både økonomiske besparelser og verdifulle synergier for forskning og næringsliv. Et eksempel er utviklingen innen persontilpasset medisin. Fremtidens legemidler vil produseres i langt færre doser enn i dag, og sambruk og prosessinnovasjon vil være helt nødvendig.

Les også

Livsvitenskapsbygget må ikke undergraves

Det blir litt som å be en 100-meterløper fortsette å konkurrere uten det høyre benet sitt, skriver Carl-Henrik Gørbitz, professor og direktør for UiO: Livsvitenskap.

Oslo universitetssykehus ser også verdifulle synergier ved å samlokalisere deler av sin forskning med Livsvitenskapsbygget. I Oslo Science City, som ligger mellom Majorstuen og Ullevål Stadion, er livsvitenskap en sentral del av det raskt voksende miljøet. 70 prosent av Norges industri innen helse ligger i Oslo-regionen, og mye av forskningen og de nye løsningene kommer nettopp fra dette området. Det skaper ringvirkninger i form av kunnskapsintensive arbeidsplasser over hele landet.

I høstens budsjettbehandling bør Stortinget finne midler til å utrede et Nasjonalt senter for farmasøytisk produksjon og vedta å realisere Livsvitenskapsbygget i opprinnelig skala.

Hanne Mette Dyrlie Kristensen

Adm. direktør i The Life Science Cluster