Dette koster kjernekraft

Kjernekraft er fullt ut konkurransedyktig og dessuten avgjørende for en kostnadseffektiv, hydrogenbasert økonomi, hevder Jan Emblemsvåg og Marianne Synnes Emblemsvåg.

SLUTTPRIS PÅ CIRKA 60 ØRE PLUSS MOMS: Med de avanserte reaktorene som nå utvikles, vil kostnadene falle ytterligere, skriver artikkelforfatterne. Her fra franske Tricastin. Foto: Bloomberg
Debattinnlegg

Hva koster kjernekraft? Svaret er at det kommer an på, men at det uansett er konkurransedyktig. Det er enorme forskjeller fra USA til Sør-Korea, der kjernekraft koster halvparten av i USA (36 øre/kWh versus 71 øre/kWh i gjennomsnittlig levetidskostnad). Hvorfor er forskjellen så stor mellom kjernekraft i forskjellige land?

Jan Emblemsvåg. Foto: P.O. Dybvik
Marianne Synnes Emblemsvåg. Foto: Privat

I hovedsak skyldes forskjellen tre faktorer. Sør-Korea standardiserte reaktordesignet for flere tiår siden – de har knapt hatt noen kostnadsøkning på over 30 år. USA og mange andre land har ikke gjort dette. For det andre, i USA har bygging tatt svært lang tid. For det tredje, og relatert til de forutgående punktene, har man fått store kostnader til søksmål og politiske/administrative prosesser. Men kjernekraften er ikke kostbar i seg selv.

Restmaterialet inneholder over 90 prosent av energien

Dette leder til myte nummer to om kjernekraft: At det er dyrt å lagre restmaterialet etter bruk. All form for lagring koster, men etter 63 års drift kan man samle alt det kjernefysiske restmaterialet i USA på en fotballbane, 17 meter høyt! Mer er det ikke. 

Det fantastiske er at dette restmaterialet kan brukes med saltsmeltereaktorer. Restmaterialet inneholder over 90 prosent av energien! Det betyr at USA kan hente ut nesten 250.000 TWh, eventuelt 1.700 års norsk eller 60 års amerikansk forbruk. Da vil kun 1 til 2 prosent av det radioaktive materialet gjenstå, som må lagres i 300 år.

Med de avanserte reaktorene som nå utvikles, vil kostnadene falle ytterligere. Fra de grundige eksperimentene ved Oak Ridge National Laboratory i USA på 60-tallet, er beregnet kostnad fra en saltsmeltereaktor på cirka 25 øre/kWh mens kostnaden for kjernekraft i USA har sunket til 28 øre/kWh i 2019, noe som til sluttkunder i Norge kan bli omtrent 60 øre/kWh pluss moms. I Tyskland koster elektrisiteten hele 326 øre/kWh inkludert moms, på grunn av en stor andel av vind- og solkraft!

Kobler man på et termokjemisk anlegg, kan man utvinne enorme mengder hydrogengass samtidig, til en kostnad anslått til 13 kroner/kg fra restvarmen. Kjernekraft vil således være avgjørende for en kostnadseffektiv, hydrogenbasert økonomi.

Dersom Norge virkelig har tenkt å erstatte olje- og gassproduksjonen (det er ikke et mål for oss), må vi snarest bli en del av det nye teknologibildet som raskt utvikles innen kjernekraft. Ellers vil oljeeventyret forbli et eventyr fortalt av fremtidige generasjoner som vil gremmes over våre manglede visjoner og tafatthet da vi hadde midlene til å satse, men lot mulighetene gli forbi.

Jan Emblemsvåg

Adm. direktør ved Midsund Bruk samt dr. og professor II ved NTNU

Marianne Synnes Emblemsvåg

Dr. Scient og stortingsrepresentant (H)

Begge selvoppnevnte energinerder

jan emblemsvåg
marianne synnes emblemsvåg
kjernekraft
hydrogen
energi
Nyheter
Energi
Debattinnlegg