Kapitalisme i coronaens tid

At flyselskapet Norwegian nå ser ut til å gå konkurs, er i tråd med virkemåten til en kapitalistisk økonomi, skriver Arne Jon Isachsen.

PARKERT: Norwegian-fly på rekke og rad på Stavanger lufthavn Sola. Foto: NTB
Debattinnlegg

Tenk deg at børsverdien av et foretak som eier og driver et hotell, var på 100 millioner kroner for ett år siden. La foretaket har en gjeld på 500 millioner kroner. Verdien av hotellet som et «going concern» var således 600 millioner kroner.

Så rammer coronaen. Kundegrunnlaget forsvinner. Inntektene er ikke der lenger. Hotellet går konkurs. Boet lykkes med å selge hotellet for 200 millioner kroner. Et tap på (600-200) mill. kr = 400 mill. kr. fremkommer. Det fordeles med 100 mill. kr på eierne – hele aksjekapitalen er tapt – og 300 mill. kr på långiverne. Eierne av 500 mill. kr i krav på hotellet får 200 mill. kr. på deling. I gjennomsnitt 40 prosent i dividende.

Det var de dårlige nyhetene. Her kommer de gode.

FORFATTEREN AV INNLEGGET: Arne Jon Isachsen, professor ved Handelshøyskolen BI. Foto: Ivan Kverme

For 200 mill. kr har den nye eieren sikret seg aktiva som for ett år siden var verdt tre ganger så mye. Legg til grunn at den nye eieren blar opp disse pengene selv som egenkapital og tar selskapet av børs. Videre lykkes hun med å ta opp et lån på 100 mill. kr. I budsjettet hun legger frem for långiver, er inntektene de nærmest par årene mer enn halvert i forhold til tidligere budsjett. Utgiftene er også betydelig lavere. Både fordi driften vil gå for mindre enn halv maskin. Og fordi renteutgiftene nå er på lån på 100 mill. kr snarere enn på lån på 500 mill. kr.

Med 100 mill. kr i banken og med budsjettet hun har laget, har hun midler til å drive hotellet i tre år. Om koronaepidemien da har brent seg ut, forventes hotellet å tjene gode penger. Det betyr at egenkapitalen på 200 mill. kr som hun har lagt på bordet, pluss lånet på 100 mill. kr gir den nødvendige finansielle styrke for å komme gjennom en krevende periode.

Balanseposter før og nå

Mill. krFør
Egenkapital100200
Gjeld500100

Hvem skal ta tapene?

En uforutsett begivenhet inntreffer – coronaepidemien rammer land og folk. Store tap oppstår. Hvem skal ta tapene? Det er det sentrale spørsmålet.

I en kapitalistisk økonomi er svaret enkelt. Eierne av foretaket i første omgang. Långiverne i andre omgang. Samt ansatte som mister jobben fordi driften roes ned.

Bemerk at med denne måten å fordele tap på, blir det mulig for den nye eieren av hotellet å drive videre med langt lavere kostnader enn den forrige. Hun kan sette prisene betydelig ned og således i større grad holde aktivitetene oppe. Holde fast på flere ansatte.

Myndighetenes oppgave

Hva blir myndighetenes oppgaver vis-à-vis næringslivet i en kapitalistisk økonomi der uhellet er ute, som ved en coronaepidemi?

Se til at konkursmekanismen virker raskt og rettferdig, dvs. etter de reglene som alle i utgangpunktet kjenner til. Tap blir tatt av kapitaleierne.

Legge til rette for at nye kjøpere kommer på banen, samt at kapitalmarkedet fungerer godt slik at ny kjøper får nødvendig lån til riktige betingelser.

Tilbud til dem som mister jobben. Arbeidsledighetstrygd i første omgang. Omskolering i neste omgang.

Tilbake til virkeligheten

Skissen over er opplagt ikke ment å skulle gjelde over en lav sko. I eksemplet med hotell ligger mye av verdien i bygninger, beliggenhet og utstyr. I andre foretak vil konkurs ødelegge verdier som det ikke er så lett å sette en pris på, og som det ikke er mulig å ivareta i kjølvannet av en konkurs. 

Myndighetenes omfattende «pakker» til næringslivet etter at koronapandemien rammet oss, har i det store og hele virket etter hensikten. At flyselskapet Norwegian  nå ser ut til å gå konkurs, er i tråd med virkemåten til en kapitalistisk økonomi.

Arne Jon Isachsen

Professor, Handelshøyskolen BI

arne jon isachsen
nas
coronavirus
Nyheter
Debattinnlegg