Covid-19 forverrer verdens økonomiske kriser

Ifølge Det internasjonale pengefondet (IMF) kan global verdiskapning gå ned med 4,9 prosent i 2020, skriver Dagfinn Høybråten i Kirkens Nødhjelp.

HOLDES NEDE AV VIRUSET: Verdensbanken venter at vi kan få 100 millioner flere mennesker som lever i ekstrem fattigdom i år. Her fra Senegal. Foto: Dreamstime
Debattinnlegg

Covid-19 har satt kampen mot fattigdom tilbake. Verden står nå overfor den verste økonomiske depresjonen siden 30-tallet. Økt fattigdom, arbeidsledighet og sult er konsekvensen av pandemien i mange utviklingsland. Nå må Norge gå foran som et godt eksempel og ikke kutte i bistand.

Dagfinn Høybråten. Foto: Kirkens Nødhjelp

Verdensbanken venter at vi kan få 100 millioner flere mennesker som lever i ekstrem fattigdom i 2020. I flere av landene vi jobber i ser vi hvordan pandemien forverrer den økonomiske situasjonen og ødelegger folks liv.

Sudan er et av landene som er rammet hardt. Før pandemien slet landet med handelsunderskudd og høy inflasjon. Da samfunnet ble stengt ned, opplevde landet store inntektstap. Samtidig økte prisene på nødvendige varer.

I Haiti overlever de fleste innbyggerne i byene på det de tjener hver dag. Regjeringen oppfordret folk til å holde seg innendørs da pandemien brøt ut, men de fleste fortsatte å dra på markedet for å selge sine varer, kjøre motorsykkeltaxi eller gjøre andre jobber. Alternativet hadde vært sult.

I en tid hvor det trengs mer økonomisk aktivitet, peker alle pilene nedover. Det ventes 30 prosents reduksjon i direkteinvesteringer til utviklingsland og et fall på 20 prosent i pengeoverføringer fra migranter. Det ventes også en nedgang i utviklingslands skatteinngang, og for Afrika sør for Sahara kan skatteinntektene gå ned med 12–16 prosent som en følge av covid-19, ifølge OECD.

OECD venter at den totale bistanden kan gå ned med 11 til 14 milliarder dollar i 2021

Normalt vil bistand kunne virke stabiliserende i en økonomisk krise. Men mye tyder på at Sudan, Haiti og andre utviklingsland vil oppleve store kutt i bistanden som en følge av pandemien.

OECD venter at den totale bistanden kan gå ned med 11 til 14 milliarder dollar i 2021. Samtidig øker presset på lands bistandsbudsjetter med krav om at disse skal finansiere covid-19 relaterte tiltak, klimafinansiering og flyktninger. Det blir altså flere gode og viktige formål, men på færre kroner.

Her hjemme har det vært lang tradisjon for at bistandsbudsjettet ligger på 1 prosent av brutto nasjonalinntekt (BNI). I 2020 var bistandsbudsjettet på 39,2 milliarder kroner. Neste år vil regjeringen bruke 38,1 milliarder kroner på bistand.

Selv om nivået neste år går litt ned pga lavere BNI, så er det gledelig at regjeringen ønsker å opprettholde 1 prosent av BNI i sitt forslag til statsbudsjett.

Budsjettforhandlingene starter snart. Det er helt avgjørende at utfallet av forhandlingene er at bistandsnivået opprettholdes. Et bistandskutt nå vil få alvorlige konsekvenser for verdens mest sårbare mennesker, som allerede er hardt rammet av pandemien.

Covid-19 utfordrer hele verden og har etablert et skjebnefellesskap. Pandemien tar ikke slutt før den også er bekjempet i fattige land. Den økonomiske krisen blir dypere om deler av verden faller utenfor.

Tiåret vi er inne i skulle bli et «decade of action», med oppskalering av innsatsen for å nå bærekraftsmålene. Hvis verdenssamfunnet skal stå ved de løftene de ga, må de gjøre mer, ikke mindre. Erna Solberg er leder av pådrivergruppa for bærekraftsmålene, og det forplikter Norge. Statsbudsjettet for 2021 må bli et koronabudsjett for Norge – og for verden. Vi oppfordrer Stortinget til å holde fast på dette gjennom sluttforhandlingene av budsjettet nå i høst.

Dagfinn Høybråten

Generalsekretær i Kirkens Nødhjelp

dagfinn høybråten
kirkens nødhjelp
oecd
bistand
u-hjelp
fns bærekraftmål
coronakrisen
verdensbanken
Nyheter
Makro
Debattinnlegg