Norge – et akterutseilt land

Evnen til å ta i bruk teknologi er den enkeltfaktoren som mest påvirker en nasjons økonomiske fremgang. Derfor har Norge en stor utfordring, hevder Ivar Aune i Capgemini.

ULVEN BANKER PÅ: Bransjen forblir passiv mens aktører som Amazon kan ta resten, skriver artikkelforfatteren om det han hevder er norske aktørers trege overgang til nett. Foto: Bloomberg
Debattinnlegg

Historisk sett har nordmenn vært flinke til å ta i bruk nye teknologiske muligheter. Utgangspunktet er en kultur som er åpen for eksperimentering, og en generelt høy tillit til at ny teknologi bringer oss fremover. Det siste tiåret er forspranget vårt forsvunnet og blitt erstattet med et introvert syn på teknologisk utvikling; en farlig nærsynt tilbøyelighet til å glemme tempoet på utviklingen i verden rundt oss.

Ivar Aune. Foto: Capgemini

Prisutdelinger og snevre suksesskriterier må ikke bli blindgater som styrer innsatsen vekk fra de innovasjonene vi faktisk trenger. For ofte er det de overfladiske prosjektene og initiativene som løftes frem. Tilsynelatende basert på en digital fashionista-tilnærming. Kanskje er det en del av forklaringen på hvorfor Norge ikke lenger er langt fremme når det kommer til anvendelse av ny teknologi?

Så lenge konkurransen kun defineres internt i landet, fortrinnsvis innenfor egen sektor, blir det lettere å være fremragende. I en verden som blir stadig mer digitalt global er dette en farlig tilnærming. Det holder ikke å vinne NM når konkurransen om kundene blir global.

La oss se på noen av de aktuelle sektorene:

  • Bank:

Globalt er bankene preget av konkurranse fra helt nye aktører, som oppstartsbedrifter støttet av tunge kapitalinteresser, eller globale giganter fra IT-bransjen. Disse benytter skalerbare og åpne plattformer for å skape global samhandling og et større økosystem.

Mange norske banker tror fortsatt at det gamle skandinaviske forspranget på utvikling av nettbanker og annen forside-funksjonalitet monner. Internasjonale aktører vektlegger samhandling og åpenhet. I Norge jobber vi fortsatt i siloer. Det fører til en fundamental forskjell i fremtidig konkurransekraft.

  • Varehandel:

Global varehandel dreier seg primært om kundeopplevelse. Teknologien ser forbi masseproduserte løsninger, i retning av mikrosegmenterte opplevelser basert på data. Den forbedrede kundeopplevelsen fører til at konsumentene flytter seg fra fysiske butikker til nett.

Brytningspunktet er 4-prosentsgrensen. Denne teorien tilsier at en bransje som passerer 4 prosents nettomsetning, allerede har flyttet hele sin fremtidige lønnsomhet til nett. Dette har allerede skjedd i Norge, men bransjen forblir passiv mens aktører som Amazon kan ta resten.

  • Produksjonsvirksomheter og tungindustri:

Norske virksomheter snakker fortsatt om outsourcing til lavkostland og enkel samhandling ved hjelp av meldingsbuss. De globale lederne automatiserer ved hjelp av initiativer betegnet som «Industri 4.0», med fullt ut datadrevne produksjonsprosesser. Besparelsene er vesentlige, ofte i størrelsesorden 20-25 prosent. Dreiningen i konkurransekraft vil over tid være tilsvarende.

Samlet sett ligger vi nå, etter mine raske beregninger, rundt tre år bak de globale lederne på anvendelse av teknologi
  • Transport og distribusjon:

I Norge investerer bransjen i pakkeroboter og selvkjørende kjøretøy. I seg selv morsomme oppfinnelser, men ingen reell kilde til konkurransekraft. Globale aktører som Amazon og DHL har benyttet dette tiåret til å utvikle dataplattformer og løsninger som effektiviserer hele verdikjeden. Det gir helt andre marginer og Norge blir enkel match den dagen disse aktørene kommer hit.

  • Offentlig sektor:

Offentlig sektor i Norge investerer mye i teknologi, mens de beste globale aktørene for lengst har iverksatt nasjonale planer for digitale myndigheter, og etablert en tydelig struktur for sikkerhet og datadeling. Det sikkerhetspolitiske aspektet er særlig viktig ved etablering av offentlige IT-plattformer. Norge mangler en masterplan, mens Uganda har hatt dette siden 2012.

Samlet sett ligger vi nå, etter mine raske beregninger, rundt tre år bak de globale lederne på anvendelse av teknologi.

Norge var lenge foran feltet, har det ført til at den raske globale utviklingen har havnet i blindsonen vår? Vi må erkjenne at vi ligger langt bak de beste og sette oss mål for hvordan vi skal hevde oss igjen. For meg er det bare ett mantra som gjelder: Vi må tilbake i lederposisjon!

Ivar Aune

Nordisk direktør for Innsikt & Data i Capgemini

capgemini
ivar aune
amazon
digitalisering
Nyheter
Teknologi
Debattinnlegg