Nasjonalregnskap på månedsbasis viser vei

Jeg mente lenge at månedstall om den økonomiske utviklingen ga mer støy enn informasjon. 12. mars forandret jeg mening, skriver sjeføkonom Torbjørn Eika i KS.

FORNØYD MED 12 MÅLEPUNKTER: For to år siden gikk SSB et skritt videre, og begynte å publisere hovedstørrelser i nasjonalregnskapet med en månedsfrekvens. Jeg tror vi skal være glade for denne jobben SSB har gjort, skriver Torbjørn Eika, som tidligere jobbet i byrået. Foto: Are Haram
Debattinnlegg

Avtagende aktivitetsvekst etter juni kan bli avløst av nedgang. Kvartalsvise nasjonalregnskapstall vil likevel kunne vise positiv vekst fra 3. til 4. kvartal hvis nedgangen gjennom kvartalet blir moderat. Månedstall vil gi en mer relevant historie.

Statistisk sentralbyrå (SSB) begynte for omtrent 40 år siden å publisere kvartalsvise nasjonalregnskapstall. Det var et stort fremskritt, ettersom en beskrivelse av den økonomiske utviklingen ved hjelp av årstall ofte blir lite relevant og man trenger gode konsistente løypemeldinger for hva som skjer.

Mange vil tidfeste starten på den internasjonale finanskrisen til 15. september 2008. Årstallene viser en nokså normal BNP-vekst det året på 1,8 prosent.

Ulempen med kvartalstall er at mye av det statistiske grunnlagsmaterialet i sin natur bygger på årstall. Problemet løses blant annet ved å bruke indikatorer på forhold en er opptatt av, men det bidrar til at kvartalstallene er beheftet med større usikkerhet enn årstallene.

Årstallene kan gi en pussig forståelse av utviklingen i økonomien. Mange vil tidfeste starten på den internasjonale finanskrisen til 15. september 2008. Årstallene viser en nokså normal BNP-vekst det året på 1,8 prosent. Fallet kom året etter, med en nedgang på 1,8 prosent. Kvartalstallene avslører at aktivitetsnivået falt i 4. kvartal 2008 og 1. kvartal 2009, mens det deretter var en markert gjeninnhenting. Historikere og andre som beskriver den økonomiske utviklingen med utgangspunkt i informasjonen årstall gir, vil derfor ofte bomme i tidfestingen og beskrivelsen av økonomiske virkninger.

For to år siden gikk SSB et skritt videre, og begynte å publisere hovedstørrelser i nasjonalregnskapet med en månedsfrekvens. Usikkerheten i slike tall blir enda større, blant annet fordi en del kvartalsindikatorer ikke finnes på månedsbasis. En kunne stille seg spørsmålet om usikkerheten i månedstallene var så store at de i realiteten ga lite informasjon om utviklingen.

I dagens coronapandemi er det også en klar dato for starten på den økonomiske krisen, nemlig 12. mars

Jeg mente lenge at månedstallene ga mer støy enn informasjon om den økonomiske utviklingen. Svingninger i økonomien er ikke så raske at månedsdimensjonen er viktig. Trodde jeg. 12. mars forandret jeg mening: Jeg tror vi skal være glade for denne jobben SSB har gjort.

I dagens coronapandemi er det også en klar dato for starten på den økonomiske krisen, nemlig 12. mars. Virkningen av lockdownen på aktivitetsnivået i økonomien var ekstremt mye kraftigere og momentan enn noe vi tidligere har sett. Til tross for at utviklingen i nesten hele kvartalet var «normal», medførte knappe tre uker med lockdown en markert nedgang i fastlands-BNP i 1. kvartal. Og mens kvartalstallene viser en videre kraftig nedgang i 2. kvartal, ser vi av månedstallene at aktiviteten tok seg kraftig opp i mai og juni.

De mest oppdaterte kvartalstallene viser nå at BNP for Fastlands-Norge i 3. kvartal lå 5,2 prosent over bunnen kvartalet før, mens månedstallene viser at økningen fra bunnen i april til september har vært 9,1 prosent. I vurderingen av nå-situasjonen og utviklingen fremover, er veksten i 3. kvartal av langt mindre verdi enn månedstallene, som viser at gjeninnhentingen har avtatt markert etter høy vekst i mai og juni. På bakgrunn av dette – og økt smitte og smitteverntiltak – kan en være usikker på om tallene for oktober vil vise positiv vekst, mens vi kan være ganske sikre på at det blir nedgang i november og trolig også i desember.

Med et fall i hver av månedene i 4. kvartal på 0,3 prosent, vil kvartalstallene likevel vise vekst fra 3. til 4. kvartal. Jeg tror imidlertid at fallet i november og desember vil bli såpass stort at også kvartalstallet vil peke ned.

Torbjørn Eika

Sjeføkonom i KS og tidligere forskningsleder i SSB

ks
torbjørn eika
bnp
ssb
nasjonalregnskap
Nyheter
Makro
Debattinnlegg