Det er positivt at regjeringen gjeninnfører en bred kompensasjonsordning for næringslivet. Ordningen burde imidlertid vært klar i det samfunnet stengte ned igjen, med tilpasninger som sikrer flere støtte og riktigere incentiver.
Finansminister Jan Tore Sanner (H) skriver i et leserinnlegg i denne avisen at han mener støtteordningene som nå innføres er raske og gode. Det er forsåvidt riktig at Brønnøysundregistrene snur seg relativt raskt for å få etablert en ny ordning, og det skal etaten ha honnør for. Dette dekker imidlertid ikke over at regjeringen var totalt uforberedt på de økonomiske konsekvensene av en ny nedstenging av samfunnet.
Allerede i juni skrev Sanner i et brev til Stortinget at «Skatteetaten nærmer seg en smerteterskel mht. hva etaten kan håndtere av utviklingsoppgaver». Hvorfor pekte ikke finansministeren allerede da på at Brønnøysundregistrene burde sette i gang med å utvikle en ny løsning? Satset regjeringen på at det ikke ville komme en ny nedstenging, med behov for støttetiltak for å redde bedrifter og arbeidsplasser? Bedrifter som mangler likviditet og som hele samfunnet ønsker å stille opp for, vil komme til å gå konkurs i påvente av at det utvikles en søknadsportal. Det er dårlig kriseledelse fra regjeringen.
Sesongbedrifter, destinasjonsselskaper, oppstartsbedrifter, og aktører innen event- og arrangørbransjen går en bekmørk vinter i møte
I Stortingets spørretime denne uken utfordret jeg Erna Solberg på hvorfor en ny løsning ikke allerede er på plass. Statsministeren sa at regjeringen har jobbet med å videreutvikle en ordning med bedre incentiver basert på forhåndskontroll. God kontroll og bedre ordninger er det ingen som er mot. Når regjeringen har lagt frem en ordning med tilnærmet de samme utfordringene som den forrige, og som eksempelvis ikke inneholder lønnskostnader, virker det imidlertid ikke som arbeidsinnsatsen har gitt synbare resultater. For bedrifter som trenger penger, gir også forhåndskontrollen nye utfordringer som kostnader til og begrenset tilgang på revisorer.
Det betyr at bedrifter og arbeidsplasser som fortjener at fellesskapet stiller opp, også denne gangen faller utenfor. Sesongbedrifter, destinasjonsselskaper, oppstartsbedrifter, og aktører innen event- og arrangørbransjen går en bekmørk vinter i møte. Og selv for bedrifter som blir omfattet av ordningen, blir vinteren tøff. Det er ikke bare å gå i banken og be om likviditet frem til det kanskje kommer et vedtak som gir støtte på nyåret.
At finansministeren nå har bedt bankene låne ut mer, rokker heller ikke ved den grunnleggende usikkerheten om hvem som får penger og når. Penger i januar vil være for sent for mange, og det er dessverre det absolutt tidligste næringslivet kan forvente å få støtte.
Terje Aasland
Næringspolitisk talsperson i Arbeiderpartiet
