Bø kommune i Vesterålen har innført gunstig sats for formuesskatt for å tiltrekke seg flere innbyggere, investeringskapital og ny virksomhet. Etter å ha fulgt Lars Monsen minutt for minutt gjennom Bø kommune er det lett å se at potensialet for turisme ikke er utnyttet.
I dag er det få innbyggere og lite kapital i Bø. Lavere formuesskatt for dagens innbyggere kan frigjøre litt kapital til nye investeringer, men monner neppe mye. Hvis en bøværing har litt «pæng på bok», får han i dag neppe mer enn 0,5 prosents rente, og etter 22 prosents inntektsskatt har han igjen 0,39 prosent til å betale formuesskatt. Når denne går ned til 0,35 prosent, har han fortsatt en nominell avkastning på 0,04 prosent på sin formue. Med forventet prisstigning på 2,5 prosent mister han altså 2,46 prosent kjøpekraft hvert år. Likevel påstår enkelte politikere at denne lille nedgangen i formuesskatten er et politisk sirkus.
Justert for prisstigning mister man i resten av Norge 2,96 prosent av sin formue i bank hvert år
I resten av Norge er formuesskatten 0,85 prosent. Med 0,39 prosents avkastning i bank etter at inntektsskatten er betalt, blir nominell avkastning etter samlet skatt minus 0,46 prosent. Det er derfor misvisende å kalle formuesskatten for en skatt – det riktige må være å kalle den for inndragning av formue, og justert for prisstigning mister man i resten av Norge 2,96 prosent av sin formue i bank hvert år.
Bø kommune vil miste noen inntekter av formuesskatt fra sine nåværende innbyggere ved den påstått «usolidariske» reduksjonen av formuesskatten, men disse verdiene blir tross alt værende i Bø. All formuesskatt fra nye innbyggere blir derfor en ekstra inntekt til samfunnet i Bø.
Gründere/rikinger mistenkeliggjøres for sine motiver for å flytte til og satse penger på investeringer i Bø. Bjørn Dæhlie sier rett ut at spart formuesskatt gir flere penger å investere. Dette er logisk for alle med et visst minimum av erfaring fra næringsliv og investeringer.
Noen teoretikere ved Frisch-senteret og bøndenes universitet i Ås (NMBU, tidligere NLH) har motsatt standpunkt: Jo mer man betaler i formuesskatt, jo mer penger får man til investeringer i sin virksomhet. Politikerne på venstresiden bruker dette for alt det er verdt for å argumentere for økt formuesskatt.
Det kunne vært spennende med et forsøk på dette. Hvis bøndene i Norge får økt formuesskatt på sine landbrukseiendommer, vil dette altså gi nye arbeidsplasser jevnt fordelt utover hele kongeriket. Fremgangsmåten vil være enkel. Nå settes verdien til hva eiendommen kan forrente ved dagens drift, men kan selvsagt justeres opp til hva eiendommen er verdt ved fritt salg. At dagens drift ikke forrenter denne høyere verdien spiller ingen rolle for skattleggingen, jfr. at skattleggingen av bankinnskudd også spiser av kapitalen.
Skal vi få fart på investeringene i disse bedriftene, bør våre politikere nå gjennomføre en tilsvarende engangsinndragning av 10 prosent av egenkapitalen i utenlandskeide bedrifter
Stadig flere ønsker å ta vare på arbeidende kapital uten ødeleggende skattlegging i gode og dårlige år. Spesielt i dårlige år er skatt på arbeidende kapital en destruktiv skatt. Helt siden skattereformen i 1991 er skattene på formue skjerpet, fra da på bedriftenes arbeidskapital som varelager og kundefordringer.
Daværende finansminister Kristin Halvorsen (SV) fjernet aksjerabattene i ett jafs for 15 år siden. Erna Solberg har med noen små museskritt gjeninnført slike rabatter, men det er langt igjen før disse er på samme nivå som før 2005, og det er tvilsomt om de kommer dit. I mellomtiden er det innført en tilleggsskatt på aksjeavkastning som ble hevdet at skulle erstatte formuesskatten på arbeidende kapital.
I løpet av disse 15 år har norske bedriftseiere fått inndratt rundt 10 prosent av sin egenkapital som ellers vesentlig ville blitt brukt til å styrke norskeide bedrifter i Norge og sette dem i stand til å gjøre nye investeringer. Utenlandskeide bedrifter i Norge har vært forskånet for tilsvarende inndragning. Skal vi få fart på investeringene i disse bedriftene, bør våre politikere nå gjennomføre en tilsvarende engangsinndragning av 10 prosent av egenkapitalen i utenlandskeide bedrifter, i tråd med forskningsresultatene ved Frisch-senteret og bøndenes universitet i Ås.
Gudmund Joar Bratrud
Pensjonist og investor
