Nye tider for briter i Norge

En helt ny situasjon oppstår når Storbritannia virkelig forlater EU 1. januar, skriver Siri Sunde-Torsvik i EY.

DEN MYKE OVERGANGEN ER SNART OVER: Utmeldings- og separasjonsavtalen gjør at Storbritannia fortsatt behandles som medlem av EU/EØS i overgangsperioden frem til 31. desember 2020. Men så er det slutt. Her fra havnen i Rotterdam. Foto: Bloomberg
Debattinnlegg

Etter at Storbritannia trådte ut av EU ved midnatt 31. januar 2020 ble det avtalt en overgangsperiode ut året. Parallelt med forhandlingene om en utmeldingsavtale, forhandlet EØS-landene om en separasjonsavtale. Utmeldings- og separasjonsavtalen gjør at Storbritannia fortsatt behandles som medlem av EU/EØS i overgangsperioden frem til 31. desember 2020. Men hva gjelder fra 1. januar 2021?

Siri Sunde-Torsvik. Foto: EY
Behandlingstiden for søknader for faglært arbeidskraft hos norske utlendingsmyndigheter er for tiden på minst åtte uker, så det haster for de som ikke har dette på plass

Frem til da kan britiske statsborgere benytte seg av EØS-avtalens frihet til å oppholde seg og arbeide i Norge. Britiske statsborgere som ønsker å bosette seg og/eller arbeide i Norge etter nyttår må imidlertid ha oppholdstillatelse før de kan komme hit og jobbe. Britiske statsborgere som har jobbet i Norge som utsendte arbeidstagere i 2020 må søke om oppholdstillatelse dersom de ønsker å fortsette med det. 

Behandlingstiden for søknader for faglært arbeidskraft hos norske utlendingsmyndigheter er for tiden på minst åtte uker, så det haster for de som ikke har dette på plass. En annen ting å være klar over i søknadsprosessen er at Norge stiller strenge krav til oppholdstillatelser for statsborgere fra tredjeland, som for eksempel kravet om faglært kompetanse for arbeidstagere.

Britiske statsborgere lokalt ansatt i et selskap i Norge og deres familiemedlemmer med oppholdsrett før overgangsperioden utløper 31.12.2020, skal fortsatt ha rett til opphold og arbeid i Norge. Norske myndigheter jobber med å få på plass en ny type oppholdstillatelse og oppholdskort for britiske statsborgere som flyttet til Norge før den datoen. Britiske statsborgere som er lokalt ansatt i Norge kan fortsette å oppholde seg her som før, såfremt de har en oppholdsrett før overgangsperioden utløper.

I tillegg til å benytte seg av EØS-avtalens frihet til å kunne arbeide i Norge, har mange briter søkt om å opprettholde medlemskapet i britisk trygd med hjemmel i EØS-avtalen under midlertidig arbeidsopphold til Norge. I praksis betyr det at briter ikke må betale trygdeavgift på inntekt i Norge dersom de kan fremlegge en såkalt A1 – en trygdebekreftelse fra trygdemyndighetene i Storbritannia.

Frem til 31. desember 2020 koordinerer EØS-avtalen trygdeforholdet mellom Norge og Storbritannia, men deretter er mye usikkert. Signalene fra myndighetene er at medlemsspørsmålet sannsynligvis ikke blir endret for de som er i en etablert situasjon ved årsskiftet, så lenge situasjonen som lå til grunn er uendret.

Norge jobber nå med å få på plass en ny avtale med Storbritannia for personer som kommer i en grensekryssende situasjon etter overgangsperioden. Dersom en slik avtale ikke er på plass innen 1. januar 2021, tas det sikte på å anvende den eksisterende trygdeavtalen fra 1957. Denne vil løse noen spørsmål, men for grensekryssende arbeidstagere som kommer til Norge i 2021 er det fortsatt en del usikkerhet.

Det er viktig å være klar over at det for mange skatteregler i Norge er en forutsetning for vurderingen av skatteplikten om inntekten eller fradraget har kilde i et EU/EØS-land, eller om skattyter flytter til eller fra et EU/EØS-land. I perioden frem til 31. desember 2020 behandles Storbritannia som om landet fortsatt er medlem av EU/EØS også på skatteområdet. Men etter dette kan mange få seg en overraskelse – ved at inntekt som før ikke var skattepliktig blir skattepliktig som følge av Brexit, samt at fradrag ikke lenger kan føres opp i skattemeldingen.

Siri Sunde-Torsvik

Manager i EY