Publisert 11. des. 2020 kl. 20.39
Lesetid: 3 minutter
Artikkellengde er 586 ord
Innsparinger: Konsultasjon, legemiddeladministrasjon og andre helsetjenester utføres langt billigere digitalt enn med tradisjonelle metoder. Foto: NTB
«Vi har en felles visjon i helsetjenesten. Vi skal skape pasientens helsetjeneste. Å nå dit krever mye av mange. Ansvaret deles av flere».
Utsagnet kommer fra helseminister Bent Høie (H) i Nasjonal helse-og sykehusplan 2020 -2023.
Ingvild Araldsen Blom. Foto: Capgemini
Det er ingen tvil om at helse-og omsorgstjenesten står overfor flere utfordringer. Vi blir flere, eldre og mer bysentriske, i tillegg til at hver og en av oss øker sin bestillerkompetanse, forventning og digitale ferdigheter. Det gjør det krevende for helsevesenet å møte fremtidige forventninger innenfor økonomiske rammer som i noen grad er konstante og som innebærer at en må levere mer for mindre. Disse utfordringene kan teknologi bidra til å løse. Helsetjenesten og myndighetene kan jobbe enda tettere med det private næringslivet og dra nytte av markedets kompetanse, kapasitet, beste praksis og innovasjonskraft.
Digitaliseringsgraden i norsk offentlig sektor er høy i verdensmålestokk. Det norske samfunnet er også preget av høy grad av tillit til forvaltning og etater, og vi har felles grunnleggende verdier. I Norge respekterer vi menneskerettighetene og personvernet, og føre-var-prinsippet gjelder også i den teknologiske utviklingen. Myndighetene har som ambisjon at Norge skal ha infrastruktur for kunstig intelligens i verdensklasse. Dette skal gjennomføres i form av digitaliseringsvennlig regelverk, gode språkressurser, raske og robuste kommunikasjonsnett og tilstrekkelig regnekraft. Det skal legges til rette for deling av data innenfor og på tvers av bransjer og sektorer for bedre samhandling.
Og Norge har en rekke forutsetninger som gjør at vi kan lykkes med denne digitale transformasjonen. Vi har en digitalt kompetent befolkning, infrastrukturen er godt utbygd og det finnes gode registerdata med lange tidsserier. Offentlige virksomheter har på flere områder kommet langt med digitaliseringen og har både kapasitet og kompetanse til å eksperimentere med nye teknologier (Nasjonal strategi for kunstig intelligens).
En kost/nytte-evaluering fra en pasientgruppe ved Sunnaas viser for eksempel av videokonsultasjon koster 15 prosent av det oppmøte i poliklinikk medfører
Myndighetene og sektoren har i fellesskap definert «helhet, effektivitet og rettferdighet» som en ambisjon for morgendagens helsetjenester. Dette innebærer å sikre kvalitet i tjenestene, forbedre pasientreisen, effektivisere metoder gjennom avansert diagnostikk og logistikk og at beslutninger og prioriteringer innen helsefeltet styrkes – for eksempel ved sykdomsutbrudd og beredsskap.
Næringslivet kan tilrettelegge for målrettet bruk av teknologi, innovasjon og endringsmetoder som bidrar til å muliggjøre disse ambisjonene. Gjennom kompetanse fra stordata og kunstig intelligens kan vi understøtte beslutninger og tiltak knyttet til beredskaps- og krisehåndtering, uønsket variasjon i behandlingsform og utfall, kobling til folkehelsespesifikke tiltak, samt avansert diagnostikk og logistikk. Gjennom navigerings-og visualiseringsmekanismer kan vi tilrettelegge for intuitiv brukeropplevelse og tilgjengelighet i tjenester, i tillegg til sikker overføring av persondata. Ikke minst, kan markedet støtte det digitale lederskapet gjennom utvikling av nye forretningsmodeller, arbeidsprosesser, bærekraft, smidige styringsprinsipper og leveransemodeller.
Besparelsene ved å ta i bruk slik ny teknologi er store. En kost/nytte-evaluering fra en pasientgruppe ved Sunnaas viser for eksempel av videokonsultasjon koster 15 prosent av det oppmøte i poliklinikk medfører, og kun 3 prosent av kostnadene knyttet til innleggelse. Resultatene viser også høy pasient-tilfredshet og økt livskvalitet (Nasjonal helse- og sykehusplan 2020-2023).
Norge har et unikt utgangspunkt for å lykkes med økt produktivitet i helsesektoren. Myndighetenes evne til samordning og målklarhet på området, og befolkningens naturlige tillit til dette, innebærer at man på en helhetlig og kontrollert måte kan ta i bruk nye løsninger og metoder der det haster mest. Dette mulighetsrommet gir anledning for flere aktører til samarbeid om nye og bedre utbygde tjenester som kan sikre trygg og tilgjengelig helsehjelp for innbyggerne våre.
Ingvild Araldsen Blom
Leder for offentlig sektor i Capgemini Norge