Direktoratet for mineralforvaltning publiserte tidligere i høst mineralstatistikken for 2019, Harde fakta. Her fremkommer det en bekymringsfull nedgang i leteaktiviteten fra 2018 til 2019. Det å få på plass incentiver for økt aktivitet og mekanismer som bidrar til at mineralfunn utvikles til industrielle prosjekter, er avgjørende.
Markedet for å kapitalisere opp aktuelle mineralprosjekter i Norge er krevende. Det tar lang tid (fra leting, undersøkelse, prøveuttak, utvinning, driftskonsesjon), det er forbundet med politisk risiko, det krever mange tillatelser og omkampsmulighetene er mange.
Det tar fort åtte til ti år fra de første prøveuttak foretas før et selskap er i drift, men vi har også eksempler på at dette kan ta opp mot 15 år. De fleste private investorer har ikke denne utholdenheten. Samtidig opplever mange aktører i vår bransje at det offentlige virkemiddelapparatet ikke kan bidra gjennom sine finansieringsløsninger.
I handlingsplanen peker Kommisjonen på en lang rekke råvarer som er avgjørende for EUs grønne og digitale omstilling, og at EU ikke kan gjøre seg avhengig av tredjeland
Av denne grunn har Norsk Bergindustri lansert et risikoavlastende tiltak gjennom et investeringsfond innrettet mot mineralnæringen. Meningen er at et slikt fond på kommersiell basis kan bidra med å finansiere opp norsk mineralnæring raskere. Forslaget vil kunne bidra til å gi Norge mange nye arbeidsplasser og skatteinntekter, ikke minst i distriktene. Fondet kan opprettes etter modell med hva vårt naboland Finland har gjort. Finnish Minerals Group jobber som en aktiv eier av gruve- og batteribransjeselskapene i Finland ved å delta i utviklingsprosjekter og industrialiseringen av disse. Regjeringen har nylig lansert sin Nordområdemelding. Her er et av tiltakene å etablere et investeringsfond med statlig og privat kapital. Vi håper dette kan slå positivt ut for mineralnæringen i nord, selv om vi gjerne skulle sett en noe bredere geografisk tilnærming.
Den nye handlingsplanen for kritiske råvarer ble lansert av EU-kommisjonen i september. I handlingsplanen peker Kommisjonen på en lang rekke råvarer som er avgjørende for EUs grønne og digitale omstilling, og at EU ikke kan gjøre seg avhengig av tredjeland – og for enkelte sjeldne jordarter av ett tredjeland. Kommisjonen oppfordrer blant annet EU-landene til å ta med investeringer i kritiske råvarer i de nasjonale gjenreisningsplanene etter covid-19. Den knyttes opp mot både EUs Green Deal og EUs industristrategi, hvor tilgangen til råvarer omtales som et «strategisk sikkerhetsspørsmål». Norsk Bergindustri etterlyser en slik handlingsplan for kritiske råvarer for Norges del.
Det er nettopp mangfold av ressurser og fornybar energi som er norsk mineralindustris viktigste naturgitte fortrinn. Norge har mange av de ressurstypene som fremtiden vil kreve mer av, og vi har store muligheter til å skape nye, innovative verdikjeder.
Anita Helene Hall
Generalsekretær i Norsk Bergindustri
