Få fart på skipsfartens utslippsreduksjon

Vi har kun et tiår på oss til å utvikle og skalere løsninger som er både klimanøytrale og lønnsomme i markedet, skriver Harald Solberg i Norges Rederiforbund.

KREVENDE ENDRING: Siden skip har lang levetid, minst 20 år, betyr det at vi har satt oss som mål å kun bestille skip med nullutslippsteknologi fra 2030 og fremover, skriver Rederiforbundets leder. Foto: Bloomberg
Debattinnlegg

Ambisjonene om kutt i klimagassutslipp fra industri og transport er høy, både hos myndigheter og i næringslivet. Rederiforbundet lanserte tidligere i år målet om å være klimanøytrale i 2050. Siden skip har lang levetid, minst 20 år, betyr det at vi har satt oss som mål å kun bestille skip med nullutslippsteknologi fra 2030 og fremover. Det betyr at vi kun har et tiår på oss til å utvikle og skalere løsninger som er både klimanøytrale og lønnsomme i markedet.

Harald Solberg. Foto: Kilian Munch

Internasjonalt pågår viktige prosesser med mål om å oppnå utslippsreduksjoner. I EU pågår et aktivt arbeid for å innlemme skipsfarten i EUs kvotehandelssystem. EUs ambisjon støtter vi; nemlig å iverksette tiltak som stimulerer til lavere utslipp. Det er imidlertid helt avgjørende å sikre en ordning som er enkel og ubyråkratisk å administrere, og at den organiseres slik at det som innbetales gjennom et kvotesystem går tilbake til å utvikle og skalere lønnsomme alternative drivstoff.

I november samlet Den internasjonale sjøfartsorganisasjonen (IMO) seg om et tiltak som skal redusere utslippene på kort sikt. IMOs tiltak er en kombinasjon av krav til tekniske egenskaper til eksisterende skip og en indikator for effektiv drift som til sammen skal sikre årlige reduksjoner i utslippene. Vi setter pris på samarbeidsviljen i IMO. Men tiltaket har også viktige svakheter. For det første etablerer det i seg selv ingen incentiver som tar ned risikoen ved å investere i ny og umoden teknologi. For det andre er det ikke klart hva som vil være straffen dersom man ikke oppnår den utslippsreduksjonen som er vedtatt. Dessverre vil tiltak som ikke innebærer en klar konsekvens for de som ikke følger reglene, heller ikke vil virke særlig effektivt i en tøff internasjonal konkurranse.

Med initiativene vi nå har på bordet, er tiden inne for å stikke «fingeren i jorda» og spørre seg om vi ikke er i ferd med å få et lappeteppe av reguleringer som ikke tar inn over seg at vi må etablere effektive mekanismer for å nå ambisiøse klimamål raskt nok.

Vi mener den internasjonale skipsfarten raskt må gå sammen om å fremme en effektiv markedsmekanisme som både gjør det lønnsomt å utvikle nye løsninger, investere i ukjent teknologi og utligner prisen mellom alternative drivstoff og dagens drivstoff.

Oljesølfondet er en etablert global mekanisme, finansiert av næringen selv

Et slikt tiltak kan finansieres av verdikjeden selv, dersom landene i IMO samler seg om en modell for dette. Gjennom en pris på drivstoff, rett og slett en «pris på pumpen» som er lik for alle som bunkrer fossilt brensel, uansett hvor i verden det skjer. Disse pengene må gå tilbake til næringen gjennom tilskudd for å dekke merkostnadene for å investere i ny og kostbar utslippsreduserende teknologi. Midlene kan også brukes til å etablere prisutligningsmekanismer, såkalte CFD-er, som sikrer at prisen for en alternativ klimanøytral energiløsning ikke er dyrere enn ordinært drivstoff. Slike mekanismer er velkjent fra kraftnæringen, og har vært et effektivt virkemiddel for å gi investorer trygghet for å investere for eksempel i vindkraft.

Vi kommer ikke til å nå ambisiøse klimamål uten vilje til å tenke nytt og utradisjonelt om virkemidler også på internasjonalt nivå. Og for skipsfartens del har man allerede effektive fondsløsninger som er etablert for å sikre at det tas et felles ansvar dersom det skulle oppstå en skipsulykke som fører til oljesøl. Oljesølfondet er en etablert global mekanisme, finansiert av næringen selv. Kombinert med tekniske krav til tankskip, har dette ført til at verden i stor grad har løst utfordringene med at tankskip som forulykkes og forurenser store og sårbare naturområder. Dette viser klart og tydelig at riktige incentiver virker. Og at næringen kan ta ansvar i samarbeid med myndigheter.

Harald Solberg

Adm. direktør i Norges Rederiforbund