Norsk eierskap er best for flest

Heldigvis fikk flertallet stoppet både Høyre og Carl I. Hagen (FrP), skriver Nils Kristen Sandtrøen (Ap) om salg av naturressurser til utenlandske aktører.

FRITT ELLER REGULERT? Denne uenigheten er blant de best kjente skillelinjene mellom sosialdemokrati og markedsliberalisme som finnes, skriver artikkelforfatteren. Foto: Eivind Yggeseth
Debattinnlegg

Trygve Hegnar og Høyre mener det er greit at skog i Norge og norske landarealer kjøpes opp av tyske kapitalkrefter. Det er avgjørende for velferdsstaten vår at vi sikrer det felles norske eierskapet til naturressurser som vannkraft, skog, fisk og olje. 

Nils Kristen Sandtrøen. Foto: Bernt Sønvisen

Likevel påstår Høyre at det ikke spiller noen rolle om tyske oppkjøpere tar over skog i Norge. «Den blir i Trøndelag, den blir der den er», hevder Høyres parlamentariske leder Trond Helleland. Hegnar stemmer i på lederplass 31. desember.

Arbeiderpartiet og høyrepartiene har ulikt syn på eierskapet til naturressursene. Da fossene i Norge var i ferd med å bli kjøpt opp av fransk og tysk kapital, hadde vi de samme politiske uenighetene. Da som nå, sto Høire på feil side. Hvis Høire hadde fått gjennomslag for sin utdaterte politikk, ville de kanskje hevdet at det ikke spilte noen rolle om fossene ble tatt over av franske og tyske oppkjøpere – for elvene ble uansett liggende der de lå.

Eller om Carl I. Hagen hadde fått flertall for å selge oljeressursene til utenlandske oljeselskaper, ville han kanskje sagt at det ikke spilte noen rolle – for feltene ble jo værende der de var.

Mange andre land som fra naturens side er rike, har derimot blitt fattige. De har tatt dårlige politiske valg

Problemet er at salg av både oljefeltene og fossene hadde gjort Norge til et fattigere land med svakere teknologiutvikling og mindre verdiskapende næringsliv. Vi ville hatt færre industriarbeidsplasser og større utrygghet for oss alle. De aller fleste av dagens aksjeeiere i Norge hadde tapt på en slik politikk. Heldigvis fikk flertallet stoppet både Høyre og Hagen. Demokratiske valg sikret fremtidsrettet kontroll over naturressursene. I kombinasjon med folks arbeidsinnsats og klokskap har det bygd den rike velferdsstaten vår.

Mange andre land, som fra naturens side er rike, har derimot blitt fattige. De har tatt dårlige politiske valg. Store utenlandske kapitalkrefter har tatt over naturressursene. Gevinstene ved spekulasjon har vært store. Befolkningen har tapt og lokal verdiskaping har uteblitt. Mens pengene har blitt konsentrert på et fåtall hender som hemmer hele samfunnsutviklingen.

De samme politiske skillelinjene går igjen i dag om skogen. Årsaken er ulike grunnsyn for hvilke mål som skal prioriteres. Arbeiderpartiet mener eierskapet til de rike naturressursene våre skal sørge for god fordeling og økt verdiskaping gjennom mer industrialisering og omstilling av norsk økonomi som kommer vanlige familier og hele norsk økonomi til gode. Med stadig økende underskudd på handelsbalansen for Fastlands-Norge, trengs det mer enn noen sinne.

I politikken for skogen er det i tillegg viktig at flest mulig sikres tilgang til jakt og fiske for både opplevelser og folkehelse. Hegnar prioriterer derimot at naturressurser skal kunne kjøpes og selges mest mulig ukontrollert. Denne uenigheten er blant de best kjente skillelinjene mellom sosialdemokrati og markedsliberalisme som finnes. De ulike prioriteringene gir folk ulike liv. Vi i Arbeiderpartiet er trygge på at demokratisk kontroll og norsk eierskap til naturressursene er best for flest. Slik historien viser.

Nils Kristen Sandtrøen

Stortingsrepresentant for Arbeiderpartiet i næringskomiteen

nils kristen sandtrøen
Trygve Hegnar
skog
Nyheter
Politikk
Landbruk
Debattinnlegg