Flere corona-årsmøter, takk!

Årsmøtene i boligselskaper er ikke lenger en demokratisk garantist – de undergraves effektivt av ulike typer møteplagere, skriver Sverre Hope.

VIL GJØRE MIDLERTIDIG ORDNING PERMANENT: Kommunal- og moderniseringsdepartementet synes å ha innsett hvor unødvendig det er å kreve fysisk fremmøte i års- og styremøter i boligselskapene, skriver artikkelforfatteren. Personene på bildet har, for ordens skyld, ikke noe med innlegget å gjøre. Illustrasjonsfoto: Iván Kverme
Debattinnlegg

8. april i fjor ble det vedtatt en midlertidig forskrift som ga boligselskaper anledning til å avvikle årsmøter uten fysisk fremmøte. I lys av restriksjoner på forsamlinger var dette en nødvendighet, men hvordan gikk det egentlig?

Sverre Hope. Foto: Privat

Både OBOS og ABBL har rapportert om betydelig økt møtedeltagelse, ikke fallende på grunn av tekniske hindringer, slik mange skremte med. Spørsmål og svar kunne fremmes skriftlig og ble tilgjengelig for alle. Avstemming og opptelling kunne overlates til forvaltningsselskapet, og alt foregikk i ryddige former, over en tidsperiode annonsert på forhånd.

Mange gidder ikke å kaste bort tiden og holder seg hjemme

Ordningen var et lykketreff, født av nødvendighet. Dog er det rapportert om enkelte mindre bugs i hasteutviklede applikasjoner, men i det store bildet: En formidabel suksess.

Årsmøtene i altfor mange boligselskaper bidrar nemlig ikke til et bedre bomiljø, slik mange synes å tro. Årsmøtene er tvert imot en arena for boligselskapets faste andel kverulanter og besserwissere, som ser sitt snitt til å fremme egeninteresse eller bare «diskutere» for diskusjonenes egen skyld.

Dette gjør at årsmøtene blir langtekkelige og kjedelige for det tause flertall. Mange gidder ikke å kaste bort tiden og holder seg hjemme. Årsmøtene er ikke lenger en demokratisk garantist – som sådan undergraves de effektivt av ulike typer møteplagere.

Den nevnte midlertidige forskriften er nå beklageligvis ikke lenger i kraft

Gammeldagse årsmøter er kostnadskrevende (lokaler, PA-utstyr, bevertning), de foregår over en kort periode hvor mange ikke har anledning (eller ork) til å delta, og diskusjonene er ofte av svært begrenset verdi. De mest høyrøstede vinner gjerne frem, på bekostning av det beste for fellesskapet.

Den nevnte midlertidige forskriften er nå beklageligvis ikke lenger i kraft. Kommunal- og moderniseringsdepartementet har heldigvis oppdaget dette, og sendt nye lovforslag ut på høring i «Forslag til endringer i boligbyggelagsloven, borettslagsloven og eierseksjonsloven Digitale årsmøter, elektronisk kommunikasjon m.v.». Lang tittel og langt dokument, og høringsfristen gikk ut allerede 26. november.

Essensen i forslagene er at departementet synes å ha innsett hvor gammeldags og unødvendig det er å kreve fysisk fremmøte i års- og styremøter i boligselskapene. Man vil derfor åpne opp for digitale møter på permanent basis. Det er kanskje ikke så ofte man kan juble for byråkratiet, men landets boligselskaper bør definitivt komme seg opp på barrikadene og heie frem kommunal- og moderniseringsminister Nikolai Astrup (H).

Bare under NBBL-paraplyen forvaltes opp mot 15.000 boligselskaper. I tillegg kommer selskaper som forvaltes av advokater, regnskapsbyråer eller lignende. Ineffektiviteten med gammel modell er en formidabel ressurssløsing. At modellen hverken er særlig demokratisk eller sikrer gode beslutninger, gjør ikke saken bedre.

La oss kaste denne utdaterte anakronismen på skraphaugen der den hører hjemme!

Sverre Hope

Siviløkonom og mangeårig styreleder

sverre hope
årsmøter
Boligsameie
borettslag
Nyheter
Bolig
Debattinnlegg