Forbrukerelektronikk og regulatoriske hindringer for bruktsalg

Gapet mellom forbrukerelektronikk og det regulatoriske rammeverket øker, skriver partner Nicolai Halbo i Simonsen Vogt Wiig.

HINDRER PARALLELLIMPORT: Produsentene av forbrukerelektronikk kan bruke fysisk merking som et slags moderne og indirekte sonesystem og får et nytt verktøy til å hindre ellers lovlig parallellimport, skriver artikkelforfatteren. Foto: NTB
Debattinnlegg

Det gjeldende regulatoriske rammeverket for forbrukerelektronikk bygger på flere EU- direktiver og forordninger som er inkorporert i norsk rett via blant annet produktansvarsloven og et sammensurium av forskrifter. De mest nevneverdig er produktforskriften, forskrift om EØS-krav til radioutstyr, forskrift om EØS-krav til elektromagnetisk kompatibilitet for utstyr til elektronisk kommunikasjon, avfallsforskriften, og i tillegg mange flere.

Hovedhensynet bak disse reglene er å minimere risikoen for person- og eiendomsskade ved å fastsette visse kvalitative minimumsegenskaper slik at produktene fungerer trygt for tiltenkt formål, og samtidig ansvarliggjør produsenten, importøren og/eller distributøren. Et hovedkrav for at forbrukerelektronikk lovlig skal kunne omsettes i Norge er at produktet påføres CE-merke. CE-merket er det primære og eneste offisielle symbolet som bekrefter at produsenten påtar seg ansvaret for at produktet er i samsvar med gjeldende regelverk.

Nicolai Halbo. Foto: SVW

Både importøren og distributøren er ansvarlige for å (blant annet) sikre at CE-merket er forskriftsmessig påført. Dersom produktet ikke samsvarer med kravene til CE-merking (eller dokumentasjonen mangler, er feil eller mangelfull), kan produktet bli krevet tilbaketrukket fra markedet. Tilsynsmyndigheten, som for eksempel NKOM, har også mulighet til å ilegge ulike former for reaksjoner ved manglende etterlevelse av regelverk, for eksempel overtredelsesgebyr og pålegg om retting.

I tråd med nettopp dette kravet om fysisk påføring av CE-merket, samt avkrysset avfallsbeholder har det i senere tid dukket opp enkelte problemstillinger. Et eksempel knytter seg til produsenters motvillighet til å påføre produkter regulatorisk merking i enkelte jurisdiksjoner. Apple for eksempel har sluttet å påføre fysisk CE-merking (eller annen merking utenom Apple-logoen) på eksemplarer som selges utenfor Europa. Motivasjonen er å få et mest mulig «rent» designuttrykk. Differansen innebærer ikke at innmaten i telefonene som selges utenfor EU skiller seg fra de europeiske. De samme samsvarsvurderingene legges til grunn, også for telefoner som ikke har fysisk merking. I praksis har Apple flyttet merkingen fra det fysiske produktet og inn i selve programvaren, som i dette tilfellet betyr at for en iPhone finner man regulatorisk informasjon under de generelle systeminnstillingene.

Produsenter får et nytt verktøy til å hindre ellers lovlig parallellimport. Dette vil i ytterste konsekvens kunne medføre høyere priser for norske forbrukere

En bieffekt på dette med fysisk merking er imidlertid at produsenten kan bruke dette som et slags moderne og indirekte sonesystem. Produsenter får et nytt verktøy til å hindre ellers lovlig parallellimport. Dette vil i ytterste konsekvens kunne medføre høyere priser for norske forbrukere. En annen bieffekt er at produsentenes merkeutvikling vil kunne medføre en direkte hemming av den globale sirkulære økonomien. For å fult utnytte verdipotensialet i den sirkulære økonomien, må man sikre åpen flyt av varer mellom land og regioner avhengig av tilbud og etterspørsel, og verdipotensialet tas ikke fullt ut med dagens reguleringer.

På grunn av merkereglene vil en norsk importør eksempelvis ikke lovlig kunne importere umerket elektronikk, uten eventuelt selv å påføre merkene og dermed selv påta seg produsentansvaret

På grunn av merkereglene vil en norsk importør eksempelvis ikke lovlig kunne importere umerket elektronikk, uten eventuelt selv å påføre merkene og dermed selv påta seg produsentansvaret. Dette vil være uaktuelt for bruktsalg. I et samfunn hvor man i økende grad er opptatt av å redusere miljøavtrykket gir det liten mening at man ikke for eksempel skal kunne omsette en fungerende amerikansk iPhone i Norge som følge av at denne mangler CE-merking. Den faktiske tekniske og underliggende samsvarsvurderingen som er tatt for enheten er like fullt gjeldende, uavhengig av om enheten er fysisk påført CE-merket eller avkrysset avfallsbeholder.

Dette er særlig synd ettersom pristrenden for nye mobiler og elektronikk er oppadgående. Det er gode grunner til å hevde at det finnes et norsk og europeisk marked for mobiler og annen elektronikk som enten er brukt (eller fornyet) eller er fra diverse overskuddslager rundt om i verden. Spørsmålet blir hvordan man kan forsere denne problemstillingen.

Det er ikke lenger noen reell grunn til at man skal kreve fysisk merking. Dette gjelder spesielt premiumprodukter, hvor relevant informasjon finnes i overflod på produsentens, importørenes og distributørenes hjemmesider. Produkter som er for små til å kunne påføre lesbart CE-merke er allerede unntatt. Dette er selvsagt en pragmatisk tilnærming som også burde kunne gjøres gjeldende for brukte produkter.

En mulig og interessant løsning kunne vært at produsentene og tilsynsmyndighetene gikk sammen for å lage et register over produkter som oppfyller de særeuropeiske regulatoriske kravene, slik at de kan selges uten fysisk merking. Det er mange potensielle løsninger man kan se for seg, det er kun fantasien som setter grenser.

Nicolai Halbo 

Partner i Simonsen Vogt Wiig

simonsen vogt wiig
nicolai halbo
apple
forbrukerelektronikk
parallellimport
eu
eøs
ce-merking
Nyheter
Debattinnlegg