Engangseffekter kommer sjelden bare én gang

I sum blir viktige nøkkeltall oppblåste ved å holde nedskrivninger og andre engangseffekter utenfor, skriver First-forvalter Thomas Nielsen.

PÅFALLENDE TIMING: Selv om verdien av eiendeler skal testes kontinuerlig, er fjerde kvartal der det oftest kommer nedskrivninger, påpeker Thomas Nielsen. Foto: Iván Kverme
Debattinnlegg

Selv om verdien av eiendeler skal testes kontinuerlig, er fjerde kvartal der det oftest kommer nedskrivninger (årsregnskapet må jo godkjennes av revisor). Med rapporteringen av årets siste kvartal rett rundt hjørnet, kan noen refleksjoner rundt nedskrivninger og andre (såkalte) engangseffekter være greit å ha i bakhodet.

TGS tjuvstartet og meldte i sin kvartalsoppdatering om en nedskrivning av sitt bibliotek for mellom 70 og 90 millioner dollar, noe de kaller for «non-cash». I praksis betyr dette at selskapet har avskrevet/amortisert eiendelene sine for sakte tidligere. Sagt på en annen måte har resultatene vært oppblåste. I tillegg er det kanskje riktig at det er «non-cash» nå, men det var jo kontanter den gangen de gjorde investeringen (som nå blir nedskrevet).

Thomas Edison sa «Jeg har ikke mislykkes. Jeg har bare funnet 10.000 måter som ikke fungerer»

Problemet er at å alltid justere for engangseffekter gir et skjevt bilde av virkeligheten. Det ligger i deres natur at de kommer ujevnt og derfor vil forstyrre sammenligningene, men å fjerne dem blir feil.

  • Historiske og fremtidige tall blir oppblåste, for eksempel kan kapitalavkastning bli manipulert ved å justere telleren, men ikke nevneren (en nedskrivning gir mindre kapital å forrente fremover).
  • For mange selskaper, kanskje spesielt innen industri, er restruktureringer en del av normal drift, for eksempel sammenslåing/nedleggelse av fabrikker eller oppsigelser for å effektivisere driften.
  • Det blir feil å straffe selskaper som kontinuerlig jobber med besparelser relativt til de som plutselig har store «kostnadsprogrammer» med påfølgende «engangseffekter» (for eksempel sier opp ansatte, kjøper seg ut av husleieavtaler, skriver ned verdi på eiendeler osv.)
  • Et annet eksempel kan være et selskap som er blitt dømt for prissamarbeid/kartellvirksomhet. Det har altså tatt for høye priser og hatt oppblåste marginer i lang tid. Om selskapet da kaller den påfølgende boten for en engangseffekt, er ikke det helt ryddig.
  • Litt samme prinsipp gjelder når prosjektselskaper bokfører for høye marginer (oppblåste tall) gjennom et prosjekt, men så får en overskridelse på slutten som blir kalt engangseffekt
  • Det virker også som engangseffekter sjelden bare kommer én gang. Enkelte selskaper er veldig flinke til å fortelle om alle kostnadene som burde holdes utenfor underliggende drift.
  • Dette er også nok en grunn til at Pris/Bok er en multippel med mange svakheter som er risikabel å legge til grunn for investeringer.

Punktene ovenfor må ikke misforstås med at jeg ikke liker at selskaper investerer. Thomas Edison sa «Jeg har ikke mislykkes. Jeg har bare funnet 10.000 måter som ikke fungerer». Sånn er det sikkert litt for selskaper også. Det er selvsagt lov å gjøre investeringer som ikke lykkes kommersielt (og må skrives ned), og det ligger nok mange «dårlige» investeringer bak hver som blir vellykket. Mitt poeng er bare at det er viktig å regne riktig (for eksempel avstemme kontantstrøm mot resultater) og være bevisst på hva en nedskrivning eller engangseffekt faktisk betyr.

I sum blir viktige nøkkeltall oppblåste ved å holde nedskrivninger og andre engangseffekter utenfor. De bør helt klart inkluderes i lengre tidsperioder for å få et riktigst mulig bilde av virkeligheten. Dette er også en viktig del av grunnen til at jeg i First Veritas krever grundig regnskapshistorikk tilbake til minst 2006 for å kunne vurdere selskapenes kvalitet og verdiskapning så rettferdig og riktig som mulig.

Thomas Nielsen

Forvalter av First Veritas

thomas nielsen
FIRST Veritas
tgs
regnskap
Nyheter
Finans
Debattinnlegg