<iframe src="https://www.googletagmanager.com/ns.html?id=GTM-W3GDQPF" height="0" width="0" style="display:none;visibility:hidden">
Publisert 26. jan. 2021 kl. 20.43
Lesetid: 3 minutter
Artikkellengde er 674 ord
TIL KRIG MOT BILEN: Samferdelsbyråd Lan Marie Nguyen Berg (MDG) går i bresjen for fossilfrie soner i Oslo, og ønsker å stenge hele byen for bensin- og dieseldrevne biler om noen år. Her flankert av andre rødgrønne lokalpolitikere under byrådsforhandlingene i 2019. Foto: NTB

Unødvendig bilforbud i Oslo

Det er unødvendig og urimelig å iverksette ytterligere tiltak, med mindre målet er å skape harme og medieoverskrifter, skriver Børre Skiaker i KNA.

Debatten om bilen i byen blir stadig mer høylytt, ikke minst fordi regjeringen nylig ga grønt lys til de såkalte «nullutslippssonene» – i praksis et bilforbud for enkelte bilistgrupper. Problemet er imidlertid at svært få av debattantene i kampens hete evner å holde orden på de faktiske sammenhengene mellom klima, miljø, arealbruk og fremkommelighet. I ytterste konsekvens kan dette resultere i effektløse symboltiltak som hverken tjener byens innbyggere eller miljøet.

Børre Skiaker. Foto: KNA

Debatten om bilen i hovedstaden har eksistert nesten like lenge som det har vært tillatt med motorferdsel i Norge. De første årene var det heftige debatter om hvem som skulle lastes for de mange ulykkene og hva som burde gjøres med problemet. 

I takt med en voksende bilpark ble trafikk- og parkeringsproblemene stadig større, hvilket blant annet resulterte i forslag om kjøreforbud for privatbiler i sentrum på slutten av 40-tallet. I senere år er det klima, miljø og til dels fremkommelighet som opptar mange av motstanderne av bilen. At disse viser stor entusiasme over «nullutslippssoner» bør ikke komme som noen stor overraskelse.

Problemet med denne entusiasmen er imidlertid at Oslos samferdselsbyråd, Lan Marie Nguyen Berg (MDG), til stadighet blander begreper og sammenhenger for å finne tilsynelatende gode grunner til at fossilbilisten skal stenges ute av sentrum. I mange tilfeller fremstår hun som villedende når hun uttaler at det er klimakrise i verden, og at vi derfor, noe enkelt sagt, må avskaffe fossilbilen i Norge.

Dersom man velger å nekte deler av kjøretøyparken adgang til noen av byområdene, vil dette ha en effekt på bymiljøet, mens det for det globale klimaet vil ha marginal betydning. Når samferdselsbyråden jubler over at nullutslippssoner kan gjøre det enklere for Oslo å nå klimamålene, virker det i overkant langt mellom tiltak og ønsket effekt.

I Oslo utgjør nullutslippsandelen av nyregistrerte biler 61 prosent

Ellers er vi alle enige om at bilen – uavhengig av drivstoff – opptar plass i byen som kunne vært brukt til noe annet. I tillegg virvler alle biler opp svevestøv, forårsaker støy og utsetter omgivelsene for en viss fare. Dersom man stenger alle biler ute av byen, vil man unngå disse problemstillingene, men betale en høy pris i form av redusert fremkommelighet. Dersom man innfører nullutslippssoner, beholder man disse problemene – et poeng samferdselsbyråden sjelden virker å ta inn over seg.

Det aller største poenget er likevel at et forbud mot fossilbiler i Oslo er unødvendig fordi Norge er verdensmestre i å implementere nullutslippsbiler. I Oslo utgjør nullutslippsandelen av nyregistrerte biler 61 prosent. Bilprodusentene kommer med stadig nye modeller som dekker folks behov. Og i tillegg kommer både hydrogen og mer miljøvennlige fossile biler på markedet. 

Summen av alt dette tilsier at det er unødvendig og urimelig å iverksette ytterligere tiltak, med mindre målet er å skape harme blant folk og medieoverskrifter. Hvorfor både klimaminister Sveinung Rotevatn (V) og samferdselsbyråd Berg i mellomtiden ser et behov for å innføre tiltak som i liten grad vil ha tiltenkt effekt og aksepterer svært store ulemper for en mindre bilistgruppe, virker uforståelig dersom målet kun er å redusere utslipp.

Oslo-folk kjører ikke rundt i byen med fossile biler fordi det er gøy – faktisk kjører de nesten ikke bil i det hele tatt

KNA mener det er på høy tid at det ryddes i argumentasjonen slik at det skapes tillit til at de endringene som gjennomføres faktisk vil ha den tilsiktede effekten. Mål og tiltak må henge sammen. Faktainformasjon og erfaringer må legges til grunn.

Et råd til samferdselsbyråden ville være å overlate reduksjon av utslipp fra den nasjonale bilparken til nasjonale myndigheter, og at man på lokalt nivå i stedet heier frem veksten av elbiler, at man er fornøyd med at syv av ti Oslo-boere bruker kollektivtransport, sykler og går, og at kun 50 prosent av Oslos befolkning har tilgang på bil. Hva mer kan man egentlig forvente? Oslo-folk kjører ikke rundt i byen med fossile biler fordi det er gøy – faktisk kjører de nesten ikke bil i det hele tatt.

Børre Skiaker

Generalsekretær i Kongelig Norsk Automobilklub (KNA)