Det lysner, men fortsatt mørke skyer

Pandemien skaper fortsatt usikkerhet. Men stadig flere vil bli vaksinert, rentene vil være lave, veksten vil stige og globaliseringen kan vende tilbake.

RE-GLOBALISERING? President Joe Biden, her med finansminister Janet Yellen, har allerede undertegnet flere internasjonale avtaler.  Foto: NTB
Debattinnlegg

Mutasjoner av Covid-19 har gitt ny usikkerhet om smittehastighet og sykdomseffekter, men fremover blir stadig flere vaksinert. Usikkerheten pandemien skaper på helsesituasjonen og på norsk og global økonomi vil reduseres betydelig i løpet av få måneder. Pandemien har hatt meget store midlertidige og konjunkturelle virkninger, men det er også strukturelle endringer.

Omfattende tiltak for å bremse smitten og massive penge- og finanspolitiske tiltak har gitt økonomisk oppgang fra dyp svikt, og dessuten økt sparing og arbeidsledighet. Siden pandemien ikke skyldes økonomiske forhold, gir erfaringer fra tradisjonelle konjunkturbølger og styrken i politiske mottiltak svakt grunnlag for detaljerte og sikre prognoser. IMF har ultimo januar oppjustert sine prognoser og scenarier, og sier stor usikkerhet er knyttet til den økonomiske politikken, dessuten videre smitteutbredelse og tempo i vaksinering.

Husholdningenes sparerate har økt, og deres adferd er av stor betydning siden privat forbruk utgjør 50–70 prosent av samlet etterspørsel i de fleste land. Vil husholdningenes reduserte etterspørsel i 2020 bare være en oppsamling av kjøpevilje og -evne til 2021–22, eller blir spareraten permanent høyere? Økt sparing, blant annet i form av redusert gjeld, kan være attraktivt for økning av personlig sikkerhet i frykt for fremtidige mulige pandemier, kanskje av ny karakter, i land uten stort oljefond.

Mulig re-globalisering

USAs alenegang de siste fire årene med utmelding av internasjonale organisasjoner og avtaler har hatt stor virkning på internasjonal handel og samarbeid. President Biden har allerede radikalt endret USAs politikk. Han har tiltrådt Paris-avtalen om klima og USAs medlemskap i WHO. Han har avtalt fornyelse av atomavtalen med president Putin og tilsvarende kan ventes med Iran. 

Pandemien og on-time lagerhold har skapt problemer for mange bedrifters forsyningslinjer. Vil dette medføre mer kostbare, men sikrere leverandør- og handelsforhold, eller vil Bidens og WTOs utspill isteden føre til reglobalisering? WTOs leder har signalisert ønske og tro på fornyet regelbasert samarbeid. Internasjonal handel og arbeidsdeling har utvilsomt hatt positiv effekt på internasjonal kostnads- og produktivitetsutvikling gjennom mange år.

Rentene holdes nede

USAs sentralbank la om pengepolitikken i 2020 med endringer i inflasjonsdynamikken som viktigste årsak, men styringen skulle også legge vekt på arbeidsmarkedet og veksten i økonomien. Andre sentralbanker har gjort likedan. Det har gitt historiens laveste renter, noen til og med blitt negative, med merkelig konsekvenser: I Spania gis prisavslag ved kjøp av bil på avbetaling istedenfor kontant.

Pengepolitikken har gitt kraftig kursstigning på vekstaksjer. De store internettbaserte selskapene (FAANG) og Tesla diskonterer meget høy inntjening i mange år fremover. Også i Norge er enkelte aksjer priset langt fra fundamentale forhold og sannsynlig inntjeningsutvikling. Ekstremt lave renter premierer både høy gjeldsandel og nåverdi av fremtidig inntjening, derfor vil økte renter kunne gi betydelige kursfall. Lysten til å investere i aksjer skyldes også rentesituasjonen, altså TINA, There Is No Alternative til aksjer

Ledende indikatorer som fanger opp markedssynet på inflasjon og renter, er markedets prising av US 5-års statsobligasjon fem år fremover. Prisen steg noe i januar, og det reflekterer forventing i markedet om at den meget ekspansive penge- og finanspolitikken vil gi økt inflasjonstakt fremover. Pengepolitikken er meget ekspansiv, det vises gjennom rekordlave sentralbankrenter og meget sterk vekst i pengemengden. Også finanspolitikken er meget ekspansiv i mange land. President Biden og finansminister Yellen vil øke offentlige utgifter med hele 1.900 milliarder dollar, i tillegg til et stort beløp vedtatt i desember. Vi kan dessuten vente en «grønn» pakke til våren. Virkningene på etterspørsel og arbeidsmarked blir ventelig mindre enn tradisjonelt fordi en stor del skal lette gjeldssituasjon for statlige, andre regional og offentlige institusjoner, og det kommer også skatteøkninger.

Amerikanske myndigheter står foran en vanskelig balansegang i valg av konkrete utgifts- og rentetiltak for å oppnå økt sysselsetting og investeringer uten uønsket stor inflasjonstakt.

ARTIKKELFORFATTEREN: Tormod Andreassen. Foto: Iván Kverme

Goldilocks – høy vekst og lav inflasjon

Vekst skapes av produksjonsfaktorene arbeidskraft og kapital, og ikke minst tekniske fremskritt og organisasjonsutvikling som innbefatter overflytting av produksjonskapasitet. I lang tid etter andre verdenskrig ga organisatoriske endringer og tekniske fremskritt det klart største vekstbidraget i Norge. Dette bør gi føringer for den økonomiske politikken etter «pandemikrigen». Vi opplever nå store teknologiske fremskritt innen maskinlæring eller kunstig intelligens, som tas i bruk på stadig nye områder som sjakkspill og behandling av store datamengder hos ratingbyråer. Genforskning og medisin, sammen med stor tilgang på kapital, har gitt meget raske og lovende resultater i utviklingen av pandemivaksiner.

Det autoritære Kina tilpasser sitt økonomiske system mer og mer til marked og internasjonale avtaler. Kina kan derfor bli den ledende stormakten fremover, selv om landet også står ovenfor utfordringer som forurensninger og fallende befolkning. Dessuten mangler Kommunistpartiet respekt for menneskerettigheter. Mens industrilandene i 2020 opplevde et betydelig BNP-fall oppnådde Kina vekst, dog klart lavere enn tidligere år. I første kvartal oppnår industrilandene neppe økt aktivitet, mens Kina trolig vil oppnå nær 10 prosent vekst, og dermed en meget god start på oksens år med nyttårsdag fredag 12. februar.

Historisk har arbeidsmarked og lønnsutvikling vært sentrale forklaringer på inflasjonstakten. Federal Reserve har kommet til at den «gamle» sammenhengen som Phillipskurven representerer, ikke gjelder lenger. Årsakene kan være utvikling i teknologi og arbeidsmarked, og bedriftenes stadig raskere evne til teknologiske og geografiske tilpasninger. Det tilsier lave renter i flere år.

Tormod Andreassen

Cand. oecon.

Vårt økonompanel skriver hver uke om makroøkonomi, markeder og økonomisk politikk

30. januarØystein BørsumGrønne stimulanser på vei
23. januarHarald Magnus AndreassenDyp, men kort nedtur; snart full opptur
16. januarChristian LieFra resesjon til inflasjon?
9. januarJan L. AndreassenFollow the money
2. januarTorbjørn EikaBlendet av lysene fra vaksinene?
17. desemberEgil MatsenSpanskesyken, scenarier og S&P
12. desemberKyrre M. KnudsenHvordan beskatte naturskatter?
5. desemberJørgen GudmundssonBoliglånsregulering til besvær
28. novemberKyrre AamdalInflaterende gamlinger
21. novemberNejra MacicIkke for å være festbrems, men...