Oppkjøpsaktiviteten øker

Lavt rentenivå, private equity-fond med modne porteføljeselskaper og en styrket tro på at man kan håndtere covid-19 bidrar til økende oppkjøpsaktivitet. Hva er viktig fra et skatte- og avgiftsperspektiv ved oppkjøp av selskaper?

GÅR PÅ BØRS: Børsnoteringer på plattformen Euronext Growt (tidligere Merkur Market) er blitt ekstremt populært de seneste årene. Foto: NBT
Debattinnlegg
ARTIKKELFORFATTER: Ståle Wangen, PwC. Foto: PwC

I den innledende fasen er det vanlig med ulike undersøkelser, slik som finansiell, juridisk og kommersiell due diligence. I den finansielle gjennomgangen er det sentralt med en analyse av skatte- og avgiftsmessige forhold. Gjennomgangen minner om et bokettersyn med kontroll av skatte- og avgiftshistorikk. Formålet er å avdekke risiko slik at man ikke kjøper «katta i sekken». Det har blitt vanlig å forsikre seg mot slik risiko, men forsikringsselskapene har som regel krav om at det gjennomføres due dilligence. Gjennomgangen gir også muligheter for å vurdere om det er verdt å betale for skatteposisjoner, slik som fremførbart underskudd, og man kan også oppdage muligheter for skatte- og avgiftsbesparelser. 

Skattefrie aksjesalg

I forhandlingsfasen må man være våken. Selger er ofte best tjent med å selge aksjer, idet aksjer kan selges skattefritt under fritaksmetoden. Det har blitt avklart at virksomhet og eiendeler normalt kan fisjoneres ut i et egne aksjeselskaper og selges skattefritt under fritaksmetoden. Det må derfor forventes at salg av aksjer i større grad blir hovedregelen og at man bare unntaksvis vil se innmatsalg. 

For kjøper er det ofte gunstigere å kjøpe virksomheten i selskapet. Ved kjøp av innmat tar man ikke over gammel risiko i selskapet og det gir som regel høyere skattemessig avskrivningsgrunnlag. I enkelte situasjoner kan man fremforhandle rabatt knyttet til skatteulempen ved å kjøpe aksjene i stedet for virksomheten i selskapet. I forhandlingene med selger vil man også kunne oppnå garantier i kjøpekontrakten som sikrer prisavslag om det senere skulle dukke opp gamle skatte- eller avgiftskrav.

Rentefradragsbegrensningsregler

Når man strukturerer oppkjøp med lånefinansiering er det ofte viktig å tenke på effektiv fradragsrett for rentekostnader. Mange land, inkludert Norge, har innført rentefradragsbegrensningsregler og ofte er det nødvendig med grundige beregninger.  I større transaksjoner kan oppkjøpskostnadene bli betydelige og det er ofte spørsmål om skattemessig fradragsrett og refusjon av merverdiavgift.

Tommelfingerregelen er at finansieringskostnader og kostnader man har nytte av i virksomheten kan fradragsføres, mens rene oppkjøpskostnader skal aktiveres på aksjene og kommer ikke til fradrag. Det er derfor viktig å vurdere de ulike kostnadselementene i et oppkjøp, og det er ofte lurt å passe på at rådgivere gir god informasjon om arbeidet slik at man sikrer dokumentasjon overfor skattemyndightene. 

Dersom for eksempel banken krever analyser fra et konsulentselskap for å gi lån, kan man argumentere for at dette er finansieringskostnader og dermed fradragsberettiget. Skattemyndighetene kan likevel hevde at de samme analysene er viktig informasjon for selve kjøpet av aksjene og argumentere for aktivering. Ofte er det hovedformålet som blir avgørende. Det er ofte mange tvilstilfeller på dette området og vi anbefaler normalt at man gir full informasjon i vedlegg til skattemeldingen.  Når det gjelder refusjon av merverdiavgift for transaksjonskostnader så har det blitt mer utfordrende de siste årene, men ofte er det viktig med fellesregistrering i en tidlig fase.

Aksjer til nøkkelansatte

Som regel tilbys nøkkelansatte aksjer i selskapet i forbindelse med oppkjøp, for at management skal ha samme incentiver som eierne. Ofte er det smart at management eier slike aksjer gjennom egne selskaper (eller felles management selskaper). Ved senere realisasjon kan da aksjene selges skattefritt og vederlaget reinvesteres uten skatt. Særlig for porteføljeselskaper innenfor private equity er dette viktig. Slike selskaper selges ofte flere ganger samtidig som det kan være få utskiftinger i selskapets ledelse. Dersom management må betale skatt hver gang det er eierskifte kan det gi likviditetsmessige utfordringer.

Børsnotering er en form for salg av selskapet der man tilbyr aksjene åpent i markedet. Særlig har notering på plattformer som har en annen regulering enn Oslo Børs, slik som Euronext Growth (tidligere Merkur Market) blitt populært. Fra et skattemessig perspektiv kan man ofte oppnå lavere formuesskattegrunnlag for slike aksjer sammenlignet med selskaper på hovedlisten. Formuesverdien for aksjer skal som hovedregel verdsettes til selskapets skattemessige formuesverdi, mens aksjer på Oslo Børs skal verdsettes til børskurs, som vanligvis gir høyere verdier.

Ved oppkjøp er det følgelig mange skatte- og avgiftsproblemstillinger som kan dukke opp og det er derfor viktig å være tidlig ute med planleggingen.

Ståle Wangen

Advokat og partner, PwC