Når du tar en luftetur og den lokale DHL-bilen kjører forbi, hilser kanskje sjåføren – fordi du har møtt ham fysisk flere ganger siden mars i fjor enn noen av kollegene dine. Under covid-19-beleiringen er vi blitt stadig mer komfortable med å gjøre det meste på nett.
Mange av de ærendene vi tidligere dro til byen for, er det ikke bare smittervernsmessig tryggere, men også kjappere, enklere og billigere å gjennomføre fra stuebordet. Tillagte digitale vaner vil derfor følge oss inn i en post-coronatid, noe data fra Norsk Innovasjonsindeks 2020 støtter.
Telenors teknologitrendrapport for 2021 predikerer i tillegg at fjernarbeid blir den nye normen for mange, så det kan forventes mindre jobbpendling inn til byene i fremtiden.
Legger du dette sammen, er det ikke vanskelig å spå store konsekvenser for varehandelen, og i neste omgang utformingen av bysentraene, som blir arenaer for nytelsestjenester og sosialisering med kinoer, teatre, restauranter og kafeer.
Vi i DIG – Digital Innovation For Growth – ved NHH, som forsker på det digitale skiftets innvirkning på samfunnet og næringslivet, mener at butikkene har ett valg om de ønsker å bestå: De må endre seg til å bli noe mer enn kun utleveringssteder som konkurrerer mot postkasser og budbiler.
Det blir også mindre press på å bo i byen fordi du må, eller reise inn når du ikke har lyst
De må bli opplevelser eller være tilknyttet en opplevelse du reiser til byen for. Fordi vi mennesker er sosiale av natur, vil vi fortsette å søke sammen for å dele opplevelser, men vi vil foretrekke å gjennomføre alle mulige nytteorienterte tjenester så effektivt som mulig – og det er digitalt.
Fremtiden har færre butikker og flere kafeer. Det blir også mindre press på å bo i byen fordi du må, eller reise inn når du ikke har lyst. Med flere som kan bo utenfor bykjernen og færre som pendler inn hver dag, kan vi håpe på lavere boligprispress og færre gram CO2 fra biler og busser.
Tor Wallin Andreassen
Professor ved Norges Handelshøyskole (NHH)
Bjørn Taale Sandberg
Forskningsdirektør i Telenor
