Vi unge liker ikke næringslivet

Og når sløret etter pandemien letter, liker vi det ikke noe bedre. Det er en alvorlig tendens som truer morgendagens velferd, skriver Nicolai Øyen Langfeldt i Oslo Høyre.

SKADELIG FOR VERDISKAPNINGEN: Min frykt er at mange kloke hoder som tidligere ville ønsket seg en karriere i næringslivet, heller vil foretrekke det trygge i statlig eller kommunal virksomhet, skriver artikkelforfatteren. Illustrasjonsfoto: Are Haram
Debattinnlegg

I forbindelse med Office X, en nettserie som flere arbeidsgiverorganisasjoner og Civita sto bak, viste en undersøkelse at næringslivet hadde svært lavt omdømme. Mange ungdom assosierte ordet «næringsliv» med dresskledde menn, griskhet og rikdom på få hender.

Nicolai Øyen Langfeldt. Foto: Oslo Høyre

Et tilsvarende bilde ble tegnet i NHOs undersøkelse over eget omdømme i 2017, som viser at et flertall av den norske befolkningen, i motsetning til i Sverige og Danmark, mener at det er politikerne som har æren som den høye velstanden i vår del av verden. Ikke de verdiskapende virksomhetene.

I 2015 viste KarriereBarometeret en solid økning blant studenter som ønsket å søke seg til en jobb i offentlig sektor. Etter snart et år med corona er det lite som tyder på at den trenden vil snu med det første.

Pandemiåret 2020 var en manifestasjon av attraktiviteten av å jobbe i offentlig sektor. Som ansatt i det offentlige, var man kanskje uten arbeid da Norge ble stengt ned. Men man var ikke uten full lønn. Man måtte heller ikke leve med usikkerheten en permittering medfører, eller frykten for å bli sagt opp. Har du derimot jobbet i privat næringsliv i løpet av fjoråret, har du ganske så sikkert følt på den utryggheten.

Det er bra at mange unge har lyst til å jobbe i offentlig sektor. Vi trenger alle de varme hendene og kloke hodene vi kan for å ta vare på velferden vår. Det er likevel et tankekors at tall fra Finn.no i 2017 viste at halvparten av dem som jobber i verdiskapende bedrifter, ønsker seg til det offentlige. Andre vei er det én av tre.

Det er mange i min aldersgruppe som vil i løpet av året vil ta fatt på avgjørelsen om hvor man vil jobbe den dagen studiene tar slutt. Det er i utgangspunktet ingenting galt i å ønske seg til det offentlige. Jeg sitter i glasshus. Min frykt er likevel at pandemien fører til at mange kloke hoder som tidligere ville ønsket seg en karriere i næringslivet, heller vil foretrekke det trygge i statlig eller kommunal virksomhet.

Den fremste kritikken mot keynesiansk motkonjunkturpolitikk ble bekreftet

Det må i så fall også norske politikere ta sin del av ansvaret for. Da finanskrisen var over, og norske myndigheter hadde delt ut krisepenger, skjedde jo ikke det teorien sier at skal skje, nemlig at pengesekken ble strupt igjen. 

Snarere tvert imot. Man fortsatte den enorme utgiftsveksten også etter at konkurser var unngått og arbeidsplasser reddet. Den fremste kritikken mot keynesiansk motkonjunkturpolitikk ble bekreftet.

Mye tyder på at det kan gjenta seg når vi går ut av denne krisen. Stortinget har benyttet krisetilstandene til å bevilge penger til en rekke formål som ikke har noen ting med krisen å gjøre. Det kommer på toppen av flere kostnadskrevende tiltak som vil binde opp statens handlingsrom i årene som kommer.

Det er blitt ganske mye lettere å være politiker. Konsekvensen er en oppblåst stat som stadig får flere oppgaver og ressurser

Oljepengene våre har i praksis gjort at norske politikere har sluppet å prioritere. Det borgerlige prinsippet om at offentlige utgifter ikke skal øke mer enn veksten i BNP, ble begravet da vi begynte å innfase oljepenger i budsjettene. Det er blitt ganske mye lettere å være politiker. Konsekvensen er en oppblåst stat som stadig får flere oppgaver og ressurser. Den regningen må en dag betales.

Skal vi klare å finansiere morgendagens velferd, trenger vi at de skarpeste hodene i min generasjon flokker seg til privat næringsliv. At man skaper noe, og våger å ta risiko for å bidra til verdiskapning og velferd. Det må være attraktivt for en nyutdannet jurist å jobbe i det private, til tross for stabiliteten i offentlig sektor. For en sykepleier bør incentivene for å tørre å skape noe på egenhånd være vel så spennende som å jobbe på et sykehus. 

Nyutdannede ingeniører, økonomer, fysioterapeuter og arkitekter bør alle drømme om å bidra til verdiskapende virksomhet i næringslivet. Regningen for velferden vår må nå en gang betales. Alle kan faktisk ikke jobbe i offentlig sektor. Da må vi unge også skjønne at næringslivet er noe mer enn griske grå gubber.

Nicolai Øyen Langfeldt

Miljø- og samferdselspolitisk talsperson i Oslo Høyre og nestleder i Høyres bystyregruppe