CO2-avgiften kan bli Norges fremste konkurransefortrinn

En høy CO2-avgift blir en ny start for utvikling av industri og produksjon med ressurser fra skogen, jorden og havet, skriver trelobbyistene Knut Skinnes og Kjersti Kinderås.

VIL BREMSE KONKURRANSE MED ØKT AVGIFT: Norsk skog kan brukes til byggematerialer, men taper for ofte i konkurranse med fossile materialer som stål og betong, skriver artikkelforfatterne. Foto: Gard Setsaas
Debattinnlegg

Diskusjonen om økt CO2-avgift har ført til ramaskrik – både industri og bygd vil bli skadelidende, mener mange. Vi mener det er stikk motsatt; en høy CO2-avgift blir en ny start for utvikling av industri og produksjon med ressurser fra skogen, jorden og havet. Det krever en helhetlig industristrategi med store ambisjoner. Her mener vi klimameldingen ikke er ambisiøs nok.

Knut Skinnes. Foto: Green House
Kjersti Kinderås. Foto: Arena Skog

Norsk skog kan brukes til byggematerialer, men taper for ofte i konkurranse med fossile materialer som stål og betong. Når avgiften på de fossile materialene går opp, øker konkurransekraften til trematerialer.

Det samme gjelder energi. Når prisen på fossilt karbon går opp, øker det konkurransekraften for fornybar energi.

Våre konkurransefortrinn kan øke i takt med høyere avgifter, hvis det blir håndtert riktig. Avgiftene bør trappes opp gradvis, på sikt så høyt opp at det er økonomisk uforsvarlig å forbrenne fossilt karbon uten lagring. Dette vil resultere i en produksjon og et samfunn som ivaretar 1,5-gradersmålet. Samtidig trenger vi en helhetlig industristrategi med klare ambisjoner for utbygging av grønn kraft.

En høy CO2-avgift i Norge vil gjøre vår produksjon svært ettertraktet på verdensmarkedet

187 land har skrevet under Parisavtalen. Ordskiftet, holdninger og politikkutforming verden over levner liten tvil til om at vi går i en grønnere retning. På individplan viser befolkningsundersøkelser at det er økt støtte for klimaavgifter når det tydeliggjøres at de fører til reell grønn omstilling. En høy CO2-avgift i Norge vil gjøre vår produksjon svært ettertraktet på verdensmarkedet, og vil kunne være grunnlaget for en ny industrialisering basert på fornybare innsatsfaktorer i sirkulære systemer.

En så fundamental endring som CO2-avgiften vil være, krever en stat som bidrar ved å avhjelpe selskaper og industri som blir rammet av økt CO2-avgift. Industrien trenger kunnskap og kapital for å endre sin produksjon, samt til utvikling av nye løsninger.

For at AS Norge skal utnytte og utvikle sine konkurransefortrinn, trenger vi en aktiv stat som stimulerer til det. Støtteordninger til omstilling og ny grønn industri må styrkes.

Når vi setter tydelige miljøkrav til samfunnet og til norsk produksjon, er det avgjørende at dette innføres sammen med et markedskrav og en tilsvarende CO2-avgift på import av varer som er produsert under andre rammevilkår.

Det bør arbeides med at disse kravene stilles over større områder, slik som i EU, og på sikt verden. Dette vil gjøre at alt som importeres inn i Norge, skal stå til de samme produksjonskrav som det vi selv pålegger våre bedrifter. Dette vil gi norsk næring økt konkurransekraft, i et stadig mer bærekraftsdrevet verdensmarked, samt at vi bruker vår kjøpekraft til å fremme grønn produksjon i andre land.

Både pengene fra CO2-avgiften og inntektene fra petroleumsnæringen bør gå til å drive utviklingen av ny industri, ny teknologi og nye arbeidsplasser.

Knut Skinnes

Klyngeleder i Norwegian Wood Cluster

Kjersti Kinderås

Klyngeleder i WoodWorks! Cluster