<iframe src="https://www.googletagmanager.com/ns.html?id=GTM-W3GDQPF" height="0" width="0" style="display:none;visibility:hidden">
Publisert 24. feb. 2021 kl. 17.37
Lesetid: 3 minutter
Artikkellengde er 661 ord
VANLIG MISFORSTÅELSE: Tanken om at et indeksfond må kjøpe flere aksjer i et selskap etterhvert som det stiger er feil, skriver Håvard Gulbrandsen. Foto: Eivind Yggeseth

Ikke skyld på indeksfondene

Indeksfond har neppe skylden dersom noen aktive forvaltere synes grønne aksjer har luftige priser, skriver Håvard Gulbrandsen i KLP Kapitalforvaltning.

Jeg ser i Finansavisen at det igjen er påstander om at indeksfond er med på å skape «bobler» når prisene stiger, og at indeksfond vil stikke hull på boblen når aksjer faller. Dette høres kanskje logisk ut, men det beror på en vanlig misforståelse om hvordan en indeks settes sammen.

De fleste indekser er laget på en relativt enkel måte; man tar alle selskaper som kvalifiserer til indeksen, justerer aksjekapitalen for fri flyt (det vil si at man tar bort aksjer som ikke er tilgjengelige, for eksempel statlig eierandel), og så ganger man med prisen. Det gjøres for alle aksjer, og det blir vekten til en aksje i indeksen.

Dersom det ikke skjer noe annet enn kursendringer, trenger ikke et indeksfond gjøre noe selv om indeksvekten endrer seg; man er med tidevannet opp og ned. Tanken om at et indeksfond må kjøpe flere aksjer i et selskap etterhvert som det stiger er feil.

Tonnevis med forskning viser at det er noe å tjene på å kjøpe/selge de nye aksjene på andre tidspunkter enn akkurat når indeksen befaler

Indeksene endres som oftest to til fire ganger i året, med mindre det skjer noe spesielt. Da vil man ta inn nye aksjer og fjerne noen andre. Dette skyldes at noen «små» aksjer blir «voksne», og at andre utgår fordi de «visner».

Avanserte indeksforvaltere posisjonerer seg for slike indeksendringer for å gjøre tradingen på en optimal måte. Tonnevis med forskning viser at det er noe å tjene på å kjøpe/selge de nye aksjene på andre tidspunkter enn akkurat når indeksen befaler. Dette er en kjent anomali i aksjemarkedet, og denne litt begrensede effekten er normalt ikke veldig varig, bortsett fra til en viss grad for de aksjene som går ut.

Poenget er at dette følges nøye av proffe indeksforvaltere, og normalt ikke av aktive forvaltere som er ute etter det fundamentale. Som i andre deler av kapitalmarkedene, ser vi at slike anomalier svinner over tid når flere aktører blir oppmerksomme på dem.

Andre årsaker til at et indeksfond kjøper eller selger, er i hovedsak flyt inn og ut av fondet. Selv i år, med vanvittig tilstrømming, vil dette normalt utgjøre lite – rett og slett fordi strømmen av indekskapital kommer gradvis, blir den liten i forhold til daglig volum i aksjen.

Indeksen er konstruert slik at midlene spres over mange aksjer, og det sikrer god likviditet. Dette ble ikke minst synlig da mange andre deler av kapitalmarkedene tørket ut i mars 2020.

KLP Kapitalforvaltning har mer midler i våre norske indeksfond enn i vårt aktive Norge-fond. Det aktive fondet har cirka 40 prosents avvik fra indeks, og dette endres gjennom året. Vi som forvalter både aktive fond og indeksfond vet at fotavtrykket i markedet for våre aktive fond er mye større enn for indeksfondene, selv om de aktive fondene ikke er like store.

Selv i markeder der mer enn 50 prosent av fondsmidlene nå er i indeksfond, vil altså de aktive forvalterne fremdeles dominere tradingvolumet og prissettingen totalt

Grunnen er at en aktiv forvalter har spissede posisjoner som avviker fra indeksen, og disse posisjonene endres når forvalter er positiv/negativ til en aksje. Vi og andre store forvaltere er opptatt av å handle på en billig måte, og derfor beregner vi hvor mye våre handler påvirker markedet, såkalt «market impact». Det viser ganske klart at fotavtrykket i markedet er større for aktive fond.

Den såkalte omløpshastigheten i vårt aktive fond er omtrent 100 prosent i et normalår, og det er ikke spesielt høyt sammenlignet med bransjen. Med andre ord vi gjør transaksjoner omtrent på størrelse med verdien av fondet i løpet av ett år.

Omløpshastigheten for et indeksfond som oftest under 10 ganger lavere enn dette. Så selv i markeder der mer enn 50 prosent av fondsmidlene nå er i indeksfond, vil altså de aktive forvalterne fremdeles dominere tradingvolumet og prissettingen totalt.

Indeksfondene har neppe skylden dersom noen aktive forvaltere synes grønne aksjer har luftige priser.

Håvard Gulbrandsen

Adm. direktør i KLP Kapitalforvaltning