Tjen penger på obligasjoner når rentene stiger

Det du tror om obligasjonsmarkedet er ikke nødvendigvis riktig, presiserer porteføljeforvalter Philippe Sissener.

LØPETID: Her blander vi ikke inn menneskets beste venn. Her handler det om hvor lenge det er til obligasjonslånene skal tilbakebetales, skriver Philippe Sissener. Foto: Iván Kverme
Debattinnlegg

Det høres kanskje ulogisk ut for deg som fulgte med på skolen. Alle teoribøkene forklarer at kursen på obligasjonslån skal falle når rentene stiger. Dette er også i stor grad riktig for det internasjonale markedet. Derfor har vi også sett skremselspropaganda som advarer mot obligasjonsfond i tiden som kommer.

Vi kan slutte oss til advarselen når det gjelder internasjonale obligasjonsfond med lang rentebinding, men ønsker å komme med en beroligende melding om at høyrentemarkedet i Norden i stor grad består av obligasjonslån med flytende renter.

Høyere spread indikerer høyere risiko

Det finnes ulike risikoparametere når man ser på obligasjonsfond:

Yield: Et fremmedord som gir deg effektiv rente på porteføljen som helhet, i snitt og per år. Jo høyere yield, jo høyere risiko, og dertil større sjanse for uroligheter underveis. Yield uttrykkes i prosent, og er et resultat av spreaden i porteføljen tillagt risikofri rente. Dersom jeg mistet deg nå, må du allikevel lese videre. Det er ikke så komplisert som det høres ut som.

Spread: Fint, utenlandsk ord for risikopåslag. Dette er en indikasjon på kredittrisikoen i porteføljen. Det vil si hvor mye mer får man betalt ut over risikofri rente. Høyere spread indikerer høyere risiko. Spread måles i basispunkter (bp), der 100 bp tilsvarer ett prosentpoeng.

Risikofri rente: For flytende renter i Norden gjelder stort sett Nibor, Libor, Euribor og Stibor. Disse rentene skal fases ut, men erstatningen blir noe tilsvarende. Renten fastsettes hver dag av de store bankene, og skal være en indikasjon på den renten de låner ut kortsiktige penger til hverandre på.

Lengre rentebinding gir større svingninger når rentene beveger seg

Løpetid: Her blander vi ikke inn menneskets beste venn. Her handler det om hvor lenge det er til obligasjonslånene skal tilbakebetales. Lengre løpetid gir større svingninger på kursen ved markedsbevegelser, både opp og ned. Måles i antall år.

Durasjon: Forferdelig ord for folk flest ettersom det kan minne om løpetid. Durasjon kommer også i ulike former og fraser som «modified duration», «Macaulay duration», «Fisher-Weil duration» osv. Forskjellen mellom disse begrepene er for de spesielt interesserte. Det du skal tenke på med begrepet er rentebinding. Lengre rentebinding gir større svingninger når rentene beveger seg. Denne måles også i antall år.

Det som er unikt for det nordiske obligasjonsmarkedet, er det store innslaget av flytende renter. Jeg skal forsøke å forklare det på en enkel måte uten at dere sovner underveis.

La oss bruke Akers obligasjonslån med forfall i 2022 som eksempel. Dette lånet ble opprinnelig tatt opp i 2012 med 10 års løpetid. Det ble da fastsatt at lånet skulle betale kvartalsvis kupongrente (fire ganger i året) med en spread på 500 bp over 3-måneders Nibor (3mN).

Da kupongrenten ble satt for det første kvartalet, 7. september 2012, var 3mN på 2,02 prosent. Kupongrenten for de påfølgende tre månedene ble dermed 7,02 prosent (= 2,02 prosent + 5,00 prosent). 7. desember ble kupongrenten utbetalt til investorene, og nullstilt med 3mN på det tidspunktet, 1,91 prosent. 

Risikopåslaget er det samme gjennom lånets løpetid, men fordi den underliggende, risikofrie renten hadde falt med 0,11 prosent, ble den nye kupongrenten for det påfølgende kvartalet 6,91 prosent (= 1,91 prosent + 5,00 prosent). Slik fortsetter justeringen, hvert kvartal, gjennom lånets løpetid.

Etter hvert som Nibor falt fra 2,02 prosent i september 2012 til 0,35 prosent per 7. desember 2020, falt dermed også kupongrenten fra 7,02 prosent til 5,35 prosent.

Effekten av lavere kupongrente ved fallende Nibor vil reverseres når verden etter hvert kommer tilbake og Nibor begynner å stige igjen. Det vil si at vi beholder spreaden (risikopåslaget) i kupongene våre, men at kupongrenten vil stige i takt med underliggende, risikofri rente. Vi vil derfor – i absolutte termer – få bedre betalt for den risikoen vi tar! Alt annet like vil kursene holde seg i ro.

Philippe Sissener

Porteføljeforvalter i Sissener AS