<iframe src="https://www.googletagmanager.com/ns.html?id=GTM-W3GDQPF" height="0" width="0" style="display:none;visibility:hidden">
Publisert 1. mars 2021 kl. 11.46
Lesetid: 2 minutter
Artikkellengde er 393 ord
LAVPRIS: Det rimeligste tiltaket i Klimakur 2030 å erstatte fossil byggvarme/byggtørk på byggeplasser med elektrisk oppvarming, skriver artikkelforfatteren. Foto: Iván Kverme

Mest klima per krone

«Think globally, act locally» bør erstattes med «Think globally, act globally», skriver Anne Marie Heidenreich (MDG).

I sitt innlegg 24. februar hevder Rögnvaldur Hannesson at klimatiltak i Norge er dyre i forhold til den effekten de har. Som eksempel nevner han karbonfangst/lagring (CCS). I rapporten Klimakur 2030 kommer CCS i midterste kostnadsgruppe med en estimert kostnad på mellom 500 og 1.500 kroner per tonn CO2. Tall fra prosjektene som er under utredning tilsier en kostnad på cirka 2.000 kroner per tonn CO2.

Parisavtalens målsettinger er knyttet til nasjonale utslipp. Avtalen motiverer dermed ikke til å iverksette tiltak med høyest kost/nytteeffekt globalt. Dette gjenspeiler seg i regjeringens politikk i for eksempel bygg- og anleggssektoren, der det stilles krav til utslipp på bygg- og anleggsplasser, men i mindre grad til miljøvennlig materialbruk der produksjonen i stor grad skjer utenlands.

Denne geografiske inndelingen kan medføre suboptimal ressursbruk. For eksempel er det rimeligste tiltaket i Klimakur 2030 å erstatte fossil byggvarme/byggtørk på byggeplasser med elektrisk oppvarming. Tiltaket er angitt å ha en kostnad på under 500 kroner per tonn redusert CO2.

Man kunne altså oppnådd tre til fire ganger så stor utslippsreduksjon ved å bruke de samme midlene til å elektrifisere kokoverkene og hoppetussene på verdens byggeplasser som dyrere nasjonale tiltak. Men det gir ikke uttelling i Parisavtalen.

I den grad det er tvil, er etter mitt syn nedsiden ved å ikke gjøre noe som kunne hatt effekt større enn tapet ved å gjøre noe som viser seg å være bortkastet

«Think globally, act locally» bør erstattes med «Think globally, act globally». Siden de overnasjonale strukturene ikke er mektige nok, har man ikke fått til dette, og må satse på det nest beste: nasjonale målsettinger. 

EU kan imidlertid komme til å innføre CO2-toll for å beskytte europeisk industri mot produkter fra land med dårlig eller manglende klimapolitikk.

Hannesson stiller seg tvilende til om klimaendringene er menneskeskapte, og det er sikkert nok av folk som har prøvd å nyansere denne oppfatningen. I den grad det er tvil, er etter mitt syn nedsiden ved å ikke gjøre noe som kunne hatt effekt større enn tapet ved å gjøre noe som viser seg å være bortkastet.

I 2020 skiftet verdens kapitalmarkeder for alvor gir når det gjaldt grønne investeringer og utlån, og det er motiverende å observere. Om drivkraften er lønnsomheten i de grønne pengene eller miljøbevissthet er ikke så viktig, så lenge det gir klimaeffekt.

Anne Marie Heidenreich

Enebakk MDG