Regjeringens nye perspektivmelding er fylt med dommedagsprofetier om den norske økonomien og velferdssamfunnet. Perspektivmeldingene har helt siden den første kom i 2004 tegnet et dystert bilde. Historien de siste tiårene viser at pessimistene tok feil, og at Norge er bedre stilt enn noen gang.
Norge er et fantastisk land med solid økonomi og høyt velferdsnivå. Folk i Norge lever lenger. Statsminister Erna Solberg uttalte i forbindelse med fremleggelsen av meldingen: «Det som spiser opp handlingsrommet er at folk lever lenger».
Når eldre mennesker og pensjoner gjøres til et hovedproblem, er verden snudd på hodet. Velferdsmodellen ble ikke skapt for å investere i symbolske klimatiltak, finansiere en høy innvandring av personer med lav yrkesdeltagelse, og bruke nesten 40 milliarder kroner på bistand og subsidiering av kulturliv og organisasjonslivet på det nivået som vi gjør i dag. Det er denne typen politiske prioriteringer som er problemet, ikke kjernen av velferdssystemet. Det er kjernen vi skal hegne om.
I perspektivmeldingen er de eldre problemet, men kostnadene og utfordringene ved den høye innvandringen er et nesten ikke et tema
Hvorfor ble velferdssamfunnet i utgangspunktet opprettet? For å sikre helsetjenester til alle, pleie- og omsorgstjenester til eldre og syke, og sikre pensjon, for å nevne noe. Selv om folk blir eldre, er mange friskere og mer aktive enn før. Et negativt syn på eldre mennesker som en samfunnsbelastning som spiser opp handlingsrommet i økonomien er et sykdomstegn for Norge.
I perspektivmeldingen er de eldre problemet, men kostnadene og utfordringene ved den høye innvandringen er et nesten ikke et tema. I 2020 brukte vi nesten 15 milliarder bare på integreringstiltak – langt fra hele regningen for innvandring. I tillegg kommer store utgifter gjennom NAV og ulike offentlige tjenester og ordninger.
Vi må bruke naturressursene for å skape vekst, ikke verne oss bort. Vi må føre en realistisk klimapolitikk og ikke utkonkurrere og flagge ut vår egen industri, som Høyre og regjeringen legger opp til i klimameldingen. Særnorske skatter og avgifter kommer til å tynge ned både folk og bedrifter. Langskip tildeles over 16 milliarder skattekroner – et CO2-fangst- og lagringsprosjekt som Equinor, Total og Shell står bak. Dersom rike oljeselskaper har tro på dette, hvorfor skal staten sponse det?
Elektrifisering av sokkelen koster 50 milliarder kroner. Det vil ikke gi utslippsreduksjoner i verden, men flytte dem ut av Norge – som om vi har en egen atmosfære. Alt skal elektrifiseres og gi dyrere strøm for folk og bedrifter. Hvor skal strømmen komme fra? Vassdragene er vernet, og tusenvis av vindmøller som raserer naturen og miljøet i nærområdet vil mange av oss ikke ha.
I 2009 anslo man Oljefondet til 2.350 milliarder kroner. Nå har vi rundt 11.000 milliarder
Vi må videreutvikle olje- og gassnæringen. Denne næringen bærer mye av kostnadene for velferden og er avgjørende for mange distriktssamfunn. Olje- og gassnæringens betydning er en viktig grunn til næring og bosetting mange steder i landet. Det er et politisk valg å ikke satse videre på næringen. Man regner med at 48 prosent av norske olje- og gassressurser ikke er funnet. Andre partier vil legge ned næringen uten at det avstedkommer særlig kritiske spørsmål fra pressen om hvordan de skal finansiere velferden. Disse partiene vil definitivt ikke kutte i utgiftene, men øke skatter og avgifter ytterligere.
Regjeringen spår nok en gang at inntektene fra oljesektoren avtar. Inntektene fra norsk oljeproduksjon er avhengig av både oljeprisen og hva som gjøres av nye funn. I perspektivmeldingen i 2004 spådde regjeringen at oljeprisen på lang sikt ville ligge mellom 21 og 38 dollar fatet. Dette kan vi trygt fastslå at var et pessimistisk anslag. I 2014 var snittprisen 115 dollar. I 2020, som var et skikkelig dårlig år, var den på 43 dollar.
I 2009 anslo man Oljefondet til 2.350 milliarder kroner. Nå har vi rundt 11.000 milliarder. I 2020 alene vokste fondet med mer enn 1.000 milliarder kroner. Cirka 4.000 milliarder kroner stammer fra oljeproduksjonen, mens resten er ren avkastning. Det blir derfor lite troverdig når regjeringen påstår at utviklingen i fondet vil bli svakere grunnet mindre påfyll fra oljeproduksjonen. Det er vel så sannsynlig at fondets utvikling vil fortsette på et høyt nivå på grunn av god forvaltning av midlene.
Sylvi Listhaug
1. nestleder i Fremskrittspartiet
(Innlegget er noe forkortet. Red.)
