3. april var det 250 år siden en av norgeshistoriens største seriegründere ble født. Han bygde et nasjonalt nettverk som drev virksomheter med en høyere hensikt (enn profitt) og et sterkt samfunnsengasjement.
Hans Nielsen Hauge (1771–1824) og bevegelsen han startet sto for etableringen av en rekke virksomheter i Norge på 1800-tallet. Nærmest ut av intet startet eller restartet Hauge i løpet av kort tid mer enn 30 bedrifter. Dessuten inspirerte han andre til å gjøre det samme. Gjennom ulike samarbeidskonstellasjoner var han involvert i etableringen av omtrent 150 forretningsenheter.
Basert på det historiske materialet som er tilgjengelig, er det gjort anslag som tyder på at Hauge og haugianerne direkte eller indirekte bidro til å skape mellom 7.000 og 8.000 arbeidsplasser i Norge i perioden fra 1801 til 1828. Vi vet også at de haugianske virksomhetene hadde et sterkt samfunnsengasjement som de klarte å kombinere med sunne økonomiske prinsipper for lønnsom drift.
Hans Nielsen Hauge og haugianerne var med andre ord opptatt av å bygge veldrevne og lønnsomme virksomheter. Samtidig jobbet de for å fremme sosiale mål som å redusere fattigdom, bidra til lese- og skriveopplæring, samt fremme likeverd, blant annet ved å ansette kvinnelige ledere og mennesker med redusert funksjonsevne. Det var i stor grad samfunnsengasjementet som drev dem og gjennom det var de med på å skape bedre lokalsamfunn.
Det finnes flere og flere virksomheter som tenker slik i dag. I Norge er bedrifter som Vestre, Stormberg og Fretex eksempler
Det er interessant å merke seg at de ikke så noe konflikt i å både tenke kommersielt og sosialt. Denne tosidigheten finner vi også i dag innenfor fagområder som bedrifters samfunnsansvar og sosialt entreprenørskap. Grunntanken er å etablere og drifte økonomisk bærekraftige virksomheter, der hovedmotivasjonen i stor grad er knyttet til å løse viktige samfunnsmessige problemer. Profitt blir i et slikt perspektiv, på samme måte som hos de haugianske virksomhetene, sett på som viktig, men noe som må samvirke med å skape sosial eller samfunnsmessig verdi.
Det finnes flere og flere virksomheter som tenker slik i dag. I Norge er bedrifter som Vestre, Stormberg og Fretex eksempler. Det amerikanske bakeriet Hot Bread Kitchen er et annet. Siden starten i 2008 har de vært opptatt av å levere matvarer av høy kvalitet, samt å tilby kvinner med innvandrerbakgrunn muligheter til å lykkes i arbeidsmarkedet. Som regel har de ansatte erfaring med brødbaking fra sitt hjemland, og har derfor bidratt til at nye brødtyper er blitt tilført sortimentet. Som en konsekvens av dette er selskapet blitt kjent for sitt innovative og internasjonale utvalg.
Hauge hadde en sterk kallsopplevelse som dannet grunnlag for hans mangfoldige virke som blant annet forfatter, entreprenør, investor, bedriftsleder og forkynner. Hauges forståelse var basert på forvalterperspektivet og den lutherske kallstanken, hvor arbeid anses å være et hellig kall.
For å løse samfunnsproblemene vi står overfor i dag, som fattigdom og klima- og miljøtrusselen, trenger vi aktører som klarer å få til en felles innsats på tvers av privat, statlig og ideell sektor. Sosialt entreprenørskap er et egnet virkemiddel der en starter virksomheter som både er finansielt og sosialt bærekraftige. I tillegg bør virksomhetene ha et tydelig samfunnsbyggende formål. Kombinerer vi dette med ledere og medarbeidere som ser arbeidet sitt som et kall til å gjøre samfunnet bedre, har vi et godt utgangspunkt for å lykkes. Arven etter Hauge kan være en inspirasjonskilde.
Truls Liland
Avdelingsleder ved Hauge School of Management, NLA Høgskolen
