En tilfeldig gruppe må betale prisen for corona

Vi skriver april 2021. Coronakrisen har herjet i over ett år, og deler av det private næringslivet har opplevd myndighetspålagte nedstengninger og full stopp i omsetning og inntekter over veldig lang tid. I påsken fikk en hardt prøvet serverings- og reiselivsnæring ytterligere utfordringer med full skjenkestopp.

Morten Wiese. Foto: Anders Horntvedt

Vi står overfor en pandemi som har rammet hele samfunnet, men det er en tilfeldig gruppe næringsdrivende og deres ansatte som betaler prisen for nedstengningene. Flertallet av befolkningen er personlig økonomisk upåvirket av situasjonen.

De har hatt flaks og har kunnet legge seg opp ekstra kapital i over ett år

Myndighetenes kompensasjonspakker har bare delvis demmet opp for det økonomiske tapet til de næringsdrivende og ansatte som har vært rammet. For en rekke bedrifter er millionomsetning tapt for alltid, og kompensasjonspakkene har ikke vært nok til å opprettholde driften. Det har gått ut over oppsparte midler og egenkapital. Noen har måttet stenge virksomhetene sine for godt. Også de ansatte som er blitt arbeidsledige eller permittert har hatt store tap. Og en selvstendig næringsdrivende eller frilanser satt igjen med 80 prosent av 6G frem til 31. oktober i fjor, noe som ble redusert til 60 prosent av 6G – tilsvarende cirka 360.000 kroner – i året i kompensasjon fra 1. november 2020.

Mange av de økonomisk rammede er viktige verdiskapere innen butikkdrift, reiseliv, utelivs- og restaurantbransjen. De representerer på mange måter samfunnets lunger

Urettferdighet er en del av livet, og noen vil sikkert hevde at det handler om flaks og uflaks når enkelte taper seks- og syvsifrede beløp på coronakrisen mens andre slipper økonomisk upåvirket unna. Hva har pandemien for eksempel kostet politikerne som har vært ansvarlig for nedstengningene i denne vanskelige tiden? Eller hva med alle de offentlig ansatte som ikke har mistet en eneste lønnsutbetaling? De har hatt flaks og har kunnet legge seg opp ekstra kapital i over ett år. En tilfeldig gruppe næringsdrivende har hatt uflaks og har måttet ta støyten for oss alle.

Mange av de økonomisk rammede er viktige verdiskapere innen butikkdrift, reiseliv, utelivs- og restaurantbransjen. De representerer på mange måter samfunnets lunger. Hele befolkningen benytter tjenestene deres til et pusterom i ferier og på fritiden. Vi vil alle være tjent med at denne delen av næringslivet kommer raskt på fote igjen. Samfunnsøkonomer og politikere bør være opptatt av hvordan vi kan hjelpe dem i gang etter krisen. Samtidig bør det utarbeides nye virkemidler som utjevner den urimelige økonomiske skjevheten coronakrisen har medført.

Les også

Bedriftene trenger mer og mer kontantstøtte

Ett virkemiddel kan være skatt. Alle næringsdrivende og ansatte som har vært økonomisk rammet av coronapandemien bør være berettiget til redusert skatt i en periode etter krisen. På den måten får de mulighet til å restitueres, samtidig som den økonomiske belastningen av pandemien fordeles jevnere utover hele befolkningen. Prinsippet må være at når samfunnets lunger rammes av coronavirus, holder det ikke med respirator og 60–80 prosent antibiotikakur. Hele landets immunforsvar må stille opp!

Morten Wiese

Seriegründer og selvstendig næringsdrivende