Coronapandemien har sørget for å holde folk isolert og separert fra samfunnet, og tydeligvis separert politikerne enda mer fra virkeligheten og hverdagen til folk flest. Næringslivet er på knærne, arbeidsledigheten er høy og økende, psykisk sykdom øker og mange piler peker feil vei. Selv med denne bakgrunnen ønsker politikerne over hele skalaen, fra regjeringen til Arbeiderpartiet, å gjøre fremtiden vesentlig vanskeligere for alle, for å unngå en klimakatastrofe visstnok kun Norge kan avbøte.
Norge har allerede et klimaeffektivt samfunn, vi har ren strøm, vi har gode returordninger, vi har fokus på energieffektivitet, redusert forsøpling, og mer. Vi er i god form allerede, i motsetning til både våre europeiske naboer og de fleste andre land. EU, de fleste stortingspolitikeres orakel, vil ta skog med i de nasjonale CO2-regnestykkene. Våre vanligvis veldig EU-servile politikere har valgt å se bort fra dette, og vil ikke gjøre som EU gjør.
Planene om klimamål for Norge er like lite gjennomtenkte og ufornuftige som eksempelvis elektrifisering av sokkelen, og kan ikke være kokt ut av folk med forståelse for hverken teknologi eller økonomi. Jeg presenterer derfor en lettfattelig analogi:
Reduksjonene av CO2-utslipp med Parisavtalen er som en lagstafett med bæring av tømmerstokker over en lengre distanse, som blir vond og ubehagelig, men forhåpentligvis utviklende. Stafetten foregår både som en konkurranse landene imellom, men også som en felles øvelse med resten av verden.
Mens våre konkurrenter og EU kan rulle tømmerstokken ned bakker for å spare krefter, insisterer regjeringen på at vår stokk skal bæres på høykant, baklengs ned den sammen bakken, et par ekstra ganger
For Norges del foreslår regjeringen at det istedenfor tømmerstokk skal bæres en massiv stålbjelke. Norge skal jo være best! Man har derfor også spilt inn noen av de heftigste målene for reduksjon av CO2, sist skjerpet fra 40 til 50 prosent av trekløveret Høyre, Venstre og Kristelig Folkeparti. For å virkelig gjøre ting enda mer utfordrende, mener regjeringen at skogen vår ikke skal tas med i klimaregnestykket, som alle andre konkurrerende lag kan og gjør.
Så mens våre konkurrenter og EU kan rulle tømmerstokken ned bakker for å spare krefter, insisterer regjeringen på at vår stokk skal bæres på høykant, baklengs ned den sammen bakken, et par ekstra ganger.
Det som gjør det hele så uforståelig er det faktum at Norge allerede er et av verdens beste land på klima og miljø, vi er allerede i god form, trent og slank (ren energiproduksjon med 98 prosent fornybar energi). Når de politiske partiene derfor ønsker at Norge skal være verdensledende på klimakutt, fra et allerede verdensledende nivå, er det som en gjennomtrent person i god form med lav vekt skal være den som skal ta av mest kilo!
Såfremt du ikke er steinrik allerede, eller politiker lønnet av staten, bør dette bekymre deg
Megalomanien og inkompetansen regjeringen og støttepartier legger til grunn med Klimaplan 2030 er dermed enestående, i negativ retning. Det er toppen av uansvarlighet å kjøre Norge gjennom en årelating og avlatsøvelse uten grunn, med tvilsomt resultat, som vil kunne utradere mye av næringslivet, arbeidsplasser, distriktsbosetting, og mer.
Såfremt du ikke er steinrik allerede, eller politiker lønnet av staten, bør dette bekymre deg. Fornuftige folk forstår at det ikke vil hjelpe eventuelle klimaproblemer noe som helst på global skala om lille Norge legger ned all oljeproduksjon og all annen industri, og kun sykler fra i dag av.
Marius A. Nilsen
Førstekandidat for Agder FrP, Aust-Agder valgkrets
