I Norge egenfastsetter skattyterne sin inntektsskatt. Noen ganger er skattekontoret uenig i egenfastsettelsen og fatter et endringsvedtak som øker skatten. Ved slike endringsvedtak må skattyter betale den økte skatten kort tid etter vedtaket, selv om skattyter klager på vedtaket eller bringer saken inn for domstolene.
Hvis skattyter ikke betaler skatten, påløper forsinkelsesrente. Skattemyndighetene kan også tvangsselge skattyters eiendeler for å dekke kravet. Slike tvangssalg kan ikke reverseres selv om det skulle vise seg at skattekontorets vedtak var feil.
Skatteklagenemnda behandlet i overkant av tusen skatteklager i 2019. Prinsipielle, kompliserte og særlig tvilsomme saker behandles i stor avdeling (med fem medlemmer istedenfor tre). Skatteklagenemnda endret skattekontorets vedtak i omtrent halvparten av sakene som ble behandlet i stor avdeling. Det vil si at halvparten av disse vedtakene var feil, og at skattyter ble pålagt et uriktig skattekrav.
Bare i internprisingssaker, som er et av mange saksområder, justerte Skatteklagenemnda i 2019 ned skattekontorets vedtak med 1,7 milliarder kroner i skattepliktig inntekt. Skattemyndighetene krever altså inn hundrevis av millioner i skatt som aldri skulle vært betalt.
Skattyter får først krav om tilbakebetaling av uriktig innkrevd skatt etter at vedtaket er opphevet eller endret av Skatteklagenemnda eller domstolene. Ifølge Skattedirektoratet er det i dag i underkant av tusen saker som ligger til behandling i Skatteklagenemnda og som har ligget til behandling i mer enn to år. I tillegg til å innkreve skatt de ikke skulle ha krevd inn, beholder altså skattemyndighetene den uriktig innkrevde skatten i flere år før de betaler tilbake.
Skattemyndighetene kan også tvangsselge skattyters eiendeler for å dekke kravet. Slike tvangssalg kan ikke reverseres selv om det skulle vise seg at skattekontorets vedtak var feil
Når skattytere endelig får betalt tilbake skatt de i utgangspunktet ikke skulle ha betalt, bør de selvfølgelig få kompensasjon for rentetapet sitt. I Norge er imidlertid rentekompensasjonen for tiden 0 prosent.
I det siste har det vært diskusjon om reglene om betalingsutsettelse av skatter og avgifter i forbindelse med coronapandemien. Det har kommet frem at myndighetene krever hele 8 prosents kompensasjon for å yte hardt prøvede selskaper hjelp i form av betalingsutsettelse. Når skattemyndighetene uberettiget krever inn skatt de ikke har krav på og senere må tilbakebetale, betaler skattemyndighetene derimot 0 prosent i kompensasjon. Dette fremstår lite rimelig.
Reglene i Sverige og Danmark avveier hensynet til skattyterne mot hensynet til skattemyndighetene på en betydelig bedre måte.
I Sverige får skattytere betalingsutsettelse av skatten ved å klage eller begjære omprøving eller domstolsbehandling, forutsatt at saken er uviss. Erfaring fra våre kolleger i Sverige viser at svenske skattytere ofte får betalingsutsettelse i kompliserte skattesaker.
I Danmark har man en regel om ubetinget betalingsplikt når skattemyndighetene fatter et endringsvedtak, slik som i Norge. Danske skattytere får imidlertid en betydelig rentekompensasjon dersom vedtaket skulle vise seg å være feil og skattebeløpet blir tilbakebetalt. For tiden er renten som utgangspunkt i underkant av 9 prosent per år.
Det er på høy tid at reglene endres
Dagens norske regel om en ubetinget betalingsplikt ble innført i 1952, og ble begrunnet med at en skattyter ikke skal kunne utsette innbetalingen av skatter ved å klage eller anlegge søksmål. Dette er ikke en gyldig begrunnelse for at skattemyndighetene kan kreve inn hundrevis av millioner i skatt på et uriktig grunnlag uten å gi en ordentlig kompensasjon når det viser seg at de har tatt feil. Det er på høy tid at reglene endres.
Benjamin Jacobsen Hamnes
Advokatfullmektig i EY
Petter Aasrum Bjørklund
Advokat i EY
