Polske inntekter og bønder som ikke kan regne

Hvordan skal bonden med norske kostnader kunne posisjonere seg med polske inntekter? Svaret er at det kan vi ikke, skriver Sven Martin Håland.

– TULL MED TALL: De som har turt å investere, ender opp som tapere med dagens system. Hvor lenge går det før de legger ned, spør artikkelforfatteren. Her fra Vestfossen. Foto: NTB
Debattinnlegg

Trygve Hegnar omtaler Bondeopprøret 2021, og synes det høres rart ut med en inntekt på 353.800 kroner i året. Han spør seg hvorfor bøndene arbeider. Det samme spørsmålet stiller nå 10.000 bondeopprørere seg: Hvor lenge gidder vi?

Det tulles med tall, og Hegnar påpeker helt riktig at bøndene ikke engang blir enige om hva de faktisk tjener. Så langt er det blitt forhandlet med et tallgrunnlag som ville gjort selv den mest kreative finansakrobat misunnelig. Aktive matprodusenters kostnader til for eksempel jord- og kvoteleie trylles bort i tallgrunnlaget til forhandlingene. På like finurlig vis later en som om resultatmålet «vederlag til arbeid og egenkapital» kan sammenlignes med lønnsmottagernes arbeidslønn.

Dette har vi som bønder akseptert til nå, mens jordleie, kvoteleie og egenkapitalkostnader har føket i været i takt med effektivisering. Innsatt arbeid pr. enhet byttes årlig med teknologisk utvikling. Hvor lenge kan vi fortsette med at arbeidsvederlaget kryssubsidierer kostnadene til innsatte driftsmidler? De som har turt å investere, ender opp som tapere med dagens system. Hvor lenge går det før de legger ned?

Vi er stolt av å være forsikringen til Ola og Kari Nordmann når det stormer i verden og grenser stenges, men vi skjemmes av å ha gjort denne jobben på dugnad

Et av de viktigste kravene i bondeopprøret er et nytt tallgrunnlag som forteller sannheten. Annet næringsliv forutsetter avkastning på investert kapital. Hvorfor ikke også den norske bonden? Lek med tall: Vi regner 5 prosents kapitalavkastning, tar inn faktiske kostnader til jord- og kvoteleie og finner tallet 210.000 til lønn for et årsverk – cirka 110 kroner timen. Dét er lavt det, Trygve! Regnestykket finnes under #Bondeopprør21.

Det murres i norske fjøs. Grove never knytter seg, og fagre løfter om at 3 prosent av 353.800 kroner er like mye som 3 prosent av 593.500 kroner biter ikke på lenger. Bøndene reiser bust, og Trygve Hegnar spør seg om det heller er skattebetalerne som bør gjøre opprør? Det er tross alt de som betaler for moroa.

Tja. Vi har sikkert verdens dyreste mat, betydelig finansiert over statsbudsjettet, men vi har kanskje verdens dyreste finansanalytikere og avisredaksjoner også? Vi er rett og slett verdens dyreste land. Hvordan skal bonden med norske kostnader kunne posisjonere seg med polske inntekter? Svaret er at det kan vi ikke. Selv ikke verdens dyreste byråkrater i verdens dyreste landbruksdepartement klarer å regne hjem den utfordringen. Den norske forbrukeren kan ha mange grunner til å gjøre opprør, men vil de bruke kreftene på å ta bøndene, som sitter igjen med minst?

Hegnar har helt rett. 353.800 er lite. 210.000 er flaut!

Mens bøndene finner høygaflene, teller kyr og dekar jord, måler øvrig næringsliv suksess i penger og posisjon. Vi bønder har mye å lære. Vi må ta tilbake stoltheten. Ta en posisjon i samfunnet. Vi har stått med lua i hånda lenge nok! Bønder anser seg som arbeidsomme, anstendige og jordnære folk som finner glede i de små ting. Vi er stolt av å være et viktig bidrag til folkehelsen. Stolt av å gi landet det særpreget turistene og den jevne nordmann trives i. Vi er stolt av å være forsikringen til Ola og Kari Nordmann når det stormer i verden og grenser stenges, men vi skjemmes av å ha gjort denne jobben på dugnad.

Landbruksminister Olaug Bollestad (KrF) sitter stille i båten. Stillheten høres, Olaug! Du og Stortinget eier jordbrukspolitikken. Synes dere det er greit at tall som viser sannheten om bruk av fellesskapets penger i norsk jordbruk holdes tilbake? Skal vi heller importere maten? Har dere spurt det norske folk?

Det sies at harde krav utfordrer forhandlingsinstituttet. 10.000 bønder sier klart ifra: Vi har lite å tape, og setter oss heller på en benk og nyter livet enn å la oss true.

Hegnar har helt rett. 353.800 er lite. 210.000 er flaut!

Sven Martin Håland

Opprører og bondelagsleder for Jærbøndene