I kjølvannet av militærkuppet i Myanmar, befant det japanske holdingselskapet Kirin seg på dypt vann. Kirin hadde i lang tid drevet drikkevareproduksjon i Myanmar i samarbeid med selskapet Myanma Economic Holdings Public Company (MEHL). MEHL er eid og drevet av personer tett knyttet til det myanmarske militæret. Etter kuppet var det umulig å la samarbeidet fortsette, og Kirin trakk seg fra det.
Kirin fortjener heder for å ta et klart standpunkt i spørsmålet om man var villig til å gjøre forretninger med personer tilknyttet militæret i etterkant av kuppet. Avgjørelsen kom imidlertid etter mange år med internasjonalt press, hvor risikoen Kirin løp ved samarbeidet var blitt gjort uttrykkelig klar.
Fortellingen om Kirin i Myanmar kan gi viktig lærdom til norske selskaper som forsøker å kartlegge risikoen sin hva samfunnsansvar og bærekraft (ESG) angår, samtidig som den reiser viktige spørsmål. Hvor stor risiko skal man tåle, hvilke tiltak er tilstrekkelige og når er det for sent å handle på grunnlag av risikoen?
Kirin har hatt forretningsdrift i Myanmar lenge. Det internasjonale presset for å få selskapet til å kutte båndene sine til MEHL likeså. Presset tok til for alvor etter at militæret i Myanmar trappet opp sin forfølgelse av Rohingya-minoriteten i landet.
I 2020 tok også Etikkrådet til NBIM et standpunkt i saken. I en tilråding fattet rådet en beslutning om å sette Kirin til observasjon
I 2018 avdekket Amnesty International at et av selskapene Kirin og MEHL samarbeidet om hadde donert 30.000 dollar til militæret i 2017. Amnesty opplyste Kirin om deres samfunnsansvar og rådet dem om at de sto i fare for å bidra til overgrep mot minoriteter i Myanmar.
I 2019 avdekket en utsending fra FN at en rekke selskaper hadde samarbeid med selskaper med militær tilknytning i Myanmar, hvorav Kirin var et. Beskjeden fra FN var klar: kutt båndene eller løp stor risiko både for omdømmeskade og juridisk ansvar.
I 2020 tok også Etikkrådet til NBIM et standpunkt i saken. I en tilråding fattet rådet en beslutning om å sette Kirin til observasjon. Donasjonene Kirin hadde vært med på kunne bidra til menneskerettighetsbrudd, mente Etikkrådet, og selskapet hadde ikke vært aktsomt nok i sitt valg av forretningspartnere.
Til sist endte sagaen med at Kirin avsluttet samarbeidet med MEHL, men ikke før militærkuppet i 2021. Bruddet ble solgt som at Kirin tok sitt samfunnsansvar, men gjorde de egentlig det?
Ved å toe hendene frem til det var umulig å fortsette, røk både omdømmet og muligheten for å finne nye partnere
At Kirin til slutt avsluttet sitt samarbeid med MEHL er bra, men deres fremgangsmåte i Myanmar var, som Leo Lewis kommenterte i Financial Times, «deeply flawed». Hva kan norske selskaper lære fra Kirins feil?
For det første viser Kirin-saken at jo tidligere man tar risiko knyttet til ESG på alvor, jo lettere er det å håndtere risikoen. Hadde Kirin fulgt oppfordringene i 2018, kunne selskapet ha innkassert en omdømmeseier ved å kutte båndene til MEHL og samtidig hatt rolige farvann å lete etter en ny samarbeidspartner i. Ved å toe hendene til det var umulig å fortsette, røk både omdømmet og muligheten for å finne nye partnere.
Dernest viser saken at ESG-risiko ikke er noe å snøfte over lenger. Etikkrådets anmodninger blir tatt på alvor av mektige aktører, og ESG-risiko kan blomstre ut i oppslag i verdens største aviser. Dette er viktig lærdom for norske selskaper med internasjonal virksomhet i ustabile stater.
Varg Lukas Folkman
Rådgiver i Burson Cohn & Wolfe (BCW)
(BCW het tidligere Burson-Marsteller. Red.)
