Når en arbeidstaker saksøker sin arbeidsgiver for usaklig oppsigelse mv., behandles saken av tingretten med tre dommere. Embetsdommeren velges ut tilfeldig ved domstolen, mens arbeidstaker og arbeidsgiver velger ut sin egen arbeidslivskyndige meddommer ut fra forhåndsbestemte lister.
En studentundersøkelse hos Kvale advokatfirma i 2018 viste at disse meddommerne fra LO så å si alltid stemmer mot bedriften
Disse listene er satt opp av Domstoladministrasjonen, og består stort sett av aktive fagforeningsfolk fra de største fagforeningene på den ene siden, og personalledere og andre ledere på den andre siden, oppnevnt fra de store arbeidsgiverforeningene. Dette er topp skolerte folk fra begge sider i norsk arbeidsliv.
LO fikk den gavepakke av Oddvar Nordlis Ap-regjering i 1977 at de kunne velge ut meddommere fra LO-forbundene i saker som LO selv fører i domstolene. På denne måten kunne LO sikre seg en stemme i retten, nær sagt uansett hvordan saken sto.
En studentundersøkelse hos Kvale advokatfirma i 2018 viste at disse meddommerne fra LO så å si alltid stemmer mot bedriften. Dette er en veldig uheldig ordning fordi den undergraver domstolenes uavhengighet. Hvordan ville vi likt det om Donald Trump hadde pekt ut sine egne dommere i valgsøksmålene han anla ved forrige presidentvalg? Vi ville sterkt kritisert det for brudd på domstolenes uavhengighet.
Dessverre har LO klart å få NHO med på å motarbeide dette lovforslaget overfor Arbeids- og sosialkomiteen. Det fremstår som uklart hvilken motytelse NHO skulle få for dette
SMB Norge, som jeg bistår, har sendt inn et lovforslag 228 L på Stortinget, fremmet av FrP, som skal overføre makten til å utnevne meddommere tilbake til domstolen selv, hvor den hører hjemme. Så kan domstolen velge tilfeldig ut en arbeidslivskyndig meddommer fra arbeidstaker- og arbeidsgiversiden selv, uten innblanding fra partene. Her kan dagens lister bare beholdes.
Dessverre har LO klart å få NHO med på å motarbeide dette lovforslaget overfor Arbeids- og sosialkomiteen. Det fremstår som uklart hvilken motytelse NHO skulle få for dette. Dagens system medfører nemlig en større fare for at en bedrift urettmessig taper en rettssak som den burde ha vunnet hvis domstolen var helt uavhengig.
Tatt i betraktning at en tapt arbeidsrettssak fort koster bedriften en million kroner, noe mange bedrifter ikke vil kunne bære, er SMB Norge bekymret for dagens rettstilstand og for NHOs holdning i et så viktig spørsmål.
Nicolay Skarning
Advokat i Kvale advokatfirma
