Norge trenger «de rike»

Hvorfor kapital som er investert i næringsvirksomhet skal beskattes på eiernes hender, er en gåte, skriver SANDS-partner Ernst Ravnaas.

NÆRMEST ALENE OM FORMUESSKATT: Hvis «de rike» forsvinner, er det en taper tilbake: Norge, skriver Ernst Ravnaas. Foto: Eivind Yggeseth
Debattinnlegg

Ønsket om å få bort formuesskatt på næringskapital er definitivt ikke begrunnet i å hjelpe «de rike». De klarer seg uansett svært godt – enten de bor på Sunnmøre, i Oslo eller London. Og, de bare flytter om de finner rammebetingelsene mer attraktive i et annet land.

Det bærende argument for å avskaffe formuesbeskatningen er at Norge sårt trenger de «rike» – trenger deres risikokapital. Vi skal de nærmeste tiårene bygge et land uten en stor oljesektor. Det vil kreve idéskaping, forskning og investering i maskiner og mennesker. Noen vil lykkes, andre vil feile. Felles for alle initiativ er at de trenger gode rammebetingelser og risikokapital. Risikokapitalen finner vi hos «de rike».

Sannheten er at det langt meste av den kapital de virkelig formuende sitter på, bruker de ikke selv. Nei, den brukes på investeringer i vårt felles samfunn – som gir resultater i form av nye produkter og tjenester og nye arbeidsplasser, og derved skatteinntekter til det offentlige. Hvorfor denne kapitalen som er investert i næringsvirksomhet skal beskattes på eiernes hender så lenge den brukes slik, og ikke til privat forbruk, er en gåte.

Vi har de seneste tiårene fått mange nye multimillionærer og milliardærer. Flere vil komme. Det er viktig at disse oppfatter rammebetingelsene samlet sett som så gode at de ønsker å forbli i Norge. I tillegg kommer at det er flere utflyttede som har fortalt at de kan ønske å komme tilbake hvis formuesskatten forsvinner.

Og, tatt i betraktning alle andre kvaliteter ved å bo i Norge, kan konkurransedyktige skattevilkår også få rike utlendinger til å flytte hit. Men skal vi komme dit, må det på politisk hold erkjennes at «de rike» er viktige for byggingen av samfunnskaken, og tilrettelegge rammebetingelsene ut fra det. Hvis «de rike» forsvinner, er det en taper tilbake: Norge. De som flytter, vil leve utmerket i et annet land.

Norge vil aldri lykkes med å beholde «de rike» gjennom en slik særskilt flytteskatt

Man må ikke droppe fordelingspolitikk, men den må utformes slik at det fortsatt anses positivt å bo her. Den foreslåtte straffeskatten ved utflytting – som vel viser at forslagsstillerne riktig ser risikoen for utflytting – vil, om den innføres, stimulere gründere og kapitaleiere til å flytte før bedriftene er blitt store og verdifulle.

Innføring av det som kan oppfattes som «skattefengsel» vil for øvrig rimelig sikkert være ulovlig etter EØS-avtalen, da en slik skatt blir et nytt forsøk på et nasjonalt tiltak som hindrer fri flyt av kapital og arbeidskraft mellom landene. Norge vil aldri lykkes med å beholde «de rike» gjennom en slik særskilt flytteskatt.

Når absolutt alle andre land vi sammenligner oss med, inklusiv våre kjære naboer, har valgt å skrote formuesbeskatning, ja så er det fordi beskatningsformen anses for å ha store negative konsekvenser for verdiskapningen. Det samme gjelder i Norge. Betydningen av å få bort formuesskatten er så stor at alle sider i det politiske landskapet må gå ut av skyttergravene og være åpne for å gi noe, og se på andre utvilsomt mulige virkemidler i fordelingspolitikken.

Ernst Ravnaas

Partner i SANDS Advokatfirma